Uten tilbudsvekst er det etterspørselssiden som skal sikre fremtidige eksportrekorder for norsk sjømat.
Kuling, sjøsprøyt og snødrev. Ugjestmilde omgivelser, men rent hav. Optimalt for fisken. Hun entrer scenen på Scandic Hell med pulserende rytmer mens den siste reklamefilmen til Norges Sjømatråd flimrer i bakgrunnen.
– Det er fisken som gjør at vi bor her i Norge. Fisken har bygget landet, sier Renate Larsen skråsikkert.
Grep
Siviløkonom og tidligere Lerøy Aurora-direktør Renate Larsen er administrerende direktør i Norges Sjømatråd. Med redusert markedsavgift har hun fått mindre penger å rutte med og har derfor gjort grep for å slanke både egen organisasjon og reklamebudsjetter. Pengene må brukes smartere.
– Men mandatet er uendret, understreker hun.
Markedsføring, markedsinnsikt, PR, beredskap og markedsadgang. Sjømatrådet skal fremme og sikre omdømmet for norsk sjømat.
Rekord
For en uke siden kunne Larsen presentere nok en eksportrekord for norsk sjømat, nærmere bestemt på 94,5 milliarder kroner. Men eksportrekordene er ikke knyttet til volumvekst. Verken fangst eller oppdrettsvolumer øker nevneverdig. Veksten drives av økte salgspriser. Den er etterspørselsdrevet.
– Det er ingen grunn til at vi ikke skal oppleve den samme veksten på andre arter som laks, mener Larsen. – I fjor eksporterte vi 70 arter. Laksen sto for 68 prosent av eksporten, men kun 38 prosent av volumet, påpeker hun.
Det største vekstmarkedet for norsk laks var USA, mens Brexit-støy bidro til at Storbritannia var det markedet som falt mest.
Russisk åpning?
– Det største markedet er vi utestengt av, sier Larsen, og peker på at Russland sto for 11 prosent av verdien og 12 prosent av volumet i 2013. I 2017 er russerne borte fra eksportstatistikken.
For å kunne øke eksporten ytterligere, og bryte den magiske 100 milliarders grensen, mener Larsens analytikere at en gjenåpning av det russiske markedet er en betingelse. Ikke bare for laksen, men kanskje særlig pelagisk fisk som også er høyt etterspurt vare i Russland.
