iLaks omtaler den 28. august Finansministerens svar til Høyres Bård Ludvig Thorheims spørsmål i Stortinget. Høyres representant spør den 17. august Finansminister Vedum om han kan belyse hvordan lakseskatten kan bidra til å gi «bærekraftige havbruksselskap i Vesterålen og distrikts-Norge for øvrig».
Svaret fra Vedum inneholder det en del faglige feil, og som jeg vil adressere her.
For det første: om lakseskattens nøytralitet skriver Finansministeren:
«En nøytral grunnrenteskatt har samme egenskaper som en passiv statlig partner i selskapenes virksomhet. Staten dekker en andel av investeringskostnaden tilsvarende skattesatsen, samtidig som den trekker inn en tilsvarende andel av de fremtidige nettoinntektene som investeringen gir. Staten tar med andre ord en like stor del av alle kostnader og inntekter, uavhengig av om investeringen blir lønnsom eller ulønnsom. En nøytral grunnrenteskatt svekker dermed ikke selskapenes investeringsinsentiver».
Dette er for så vidt korrekt på et veldig banalt teoretisk nivå. Det kan vises med et regneark med tall i tre celler. Det er imidlertid en grov overforenkling av hvordan ‘nøytrale’ skatter fungerer i virkeligheten. Og det er ikke representativt for lakseskatten som ble innført i havbruk i fjor.
Det er godt dokumentert at lakseskatten ikke er nøytral. Regjeringen har bevisst gjort den ikke-nøytral (se blant annet endringer i skatteloven §19-7, §19-8), for eksempel ved å
- Inkludere et bunnfradrag
- Kombinere den med en produksjonsavgift
- Ikke skattemessig likebehandle overskudd og underskudd
- Ikke skattemessig likebehandle investeringer på lokaliteter med ulik grad av eksponering mot bølger, vind og vannstrømmer (det vil si innaskjærs og utaskjærs oppdrett)
- Ikke skattemessig likebehandle ulike historiske investeringer ved innføringstidspunktet og som anvendes som innsatsfaktorer etter innføringen av lakseskatten (varige driftsmidler vs. biomasse)
- Bruke normpriser i stedet for realiserte priser.
En nylig publisert vitenskapelig artikkel dokumenterer at lakseskatten påvirker driftsbeslutninger.
Det er ettertrykkelig slått fast i den fagøkonomiske litteraturen at skattenøytralitet ikke utelukkende handler om investeringsbeslutninger. Begrepet skattenøytralitet inkluderer effekten av en skatt på alle selskapets beslutninger. Det er faglig latskap å redusere nøytralitetsbegrepet til kun å handle om investeringsbeslutninger. At en rekke skatte-NOU’er har gjort det betyr ikke at det er faglig korrekt.
Gitt punktene over, og som nedfelt i skatteloven, vil Vedum ikke være i stand til økonomifaglig å bevise at lakseskatten er ‘investeringsnøytral’. Det er direkte villedende å påstå at den er nøytral.
Det andre aspektet ved Vedums svar som er faglig problematisk er når han påstår at inntekter og kostnader behandles symmetrisk: «Skjæringstidspunktet for innføring av grunnrenteskatten er 1. januar 2023 og inntektsperioden følger kalenderåret. Når resultatet av den grunnrenteskattepliktige havbruksvirksomheten for 2023 skal beregnes, tas inntektene i grunnrenteskatten (markedsverdien ved merdkanten) dette året til inntekt, mens årets tilknyttede kostnader fradragsføres».
Dette er feil og villedende.
Det Vedum skriver er at de kostnadene som er påløpt før skatten ble innført 1.1.2023 (og som er tilknyttet innsatsfaktorer som brukes etter 1.1.2003) kan ikke fradragsføres mot grunnrenteskatten. Dette strider med grunnleggende skatteprinsipper. Formålet er nok at Staten skal kunne ekspropriere den skattemessige verdien av biomassen i sjø ved årsslutt 2022 og som har stor verdi. Dette tema har jeg belyst i en kronikk i Finansavisen 24. juni.
Det er også direkte usant. Her kan jeg vise til Lov om endringer i skatteloven (LOV-2023-06-16-44) §19-6. Fradragsberettigede kostnader:
- Årets avskrivning av driftsmidler som ikke inngår i bokstav c, til bruk i den grunnrenteskattepliktiges virksomhet etter § 19-1, kan fradras i grunnrenteinntekten etter skattelovens alminnelige regler når de helt eller delvis benyttes som innsatsfaktor i grunnrentevirksomheten.
- Årets avskrivning av skattemessig gjenstående verdi på driftsmiddel som nevnt i bokstav c anskaffet før 1. januar 2023, skal fradras etter reglene i kapittel 14. Det gis likevel ikke fradrag for avskrivning av tidsubegrenset akvakulturtillatelse.
- 40 prosent av betalt vederlag for kjøp av tillatelser og kapasitet på auksjonene i 2018 og 2020 og fastpristildelingen i 2020, fordelt over årene 2023–2027 med like beløp og nedjustert med skattesatsen på alminnelig inntekt. Fradraget tilkommer den som innehar tillatelse som nevnt i første punktum for det inntektsår fradaget [sic] kan kreves.
Altså, det er lov å trekke fra avskrivninger på driftsmidler mot grunnrenteskatten. Avskrivninger er jo en kostnadsføring av investeringer gjort før 1.1.2023. Det samme gjelder fradraget for vederlag for auksjoner gjort i 2018 og 2020.
Men det er ikke lov å trekke fra kostnader for en fisk slaktet i 2023 eller etterpå, men som ble satt i sjøen i 2022 eller tidligere. Økonomifaglig og skatteteoretisk er det vanskelig å forstå det faglige grunnlaget for forskjellsbehandlingen av biomasse og varige driftsmidler, og avviket fra grunnleggende skatteprinsipper.
Om det vil stå seg vil tiden vise.
Det endelige svaret vil vi nok ikke få før etter noen runder i rettssystemet.
For ordens skyld: Misund er ansatt ved Handelshøgskolen UiS og har også en 20%-stilling ved Veterinærinstituttet. Misund er involvert i forskningsprosjekter om sjømat finansiert av NFR, EU, og FHF. Misund har utført utredningsoppdrag finansiert av aktører i havbruksnæringen.
