– Viljen og evnen er så til de grader til stede, men vi må få muligheten til å komme i gang

Mens man venter spent på Havbruksmeldingen, luftes tankene om hvordan havbruket på Vestlandet kan oppnå bærekraftig vekst.

«Lukk merdene», står det på et banner utenfor Thon Hotel Orion i Bergen. Budskapet holdes opp av Natur og Ungdom. På innsiden er et knippe lokale oppdrettere, forskere og politikere samlet for å diskutere vekst i næringen. Da særlig på Vestlandet, som befinner seg på “rødt lys” og nedtrekk i produksjonen etter trafikklysmodellen.

– Vi mener jo at denne næringen ikke kan ha vekst, med mindre det legges i lukka merder, sier Johanna Haukanes Leivestad bak banneret.

Inne på hotellet dreier praten seg mest om tiltak for bærekraftig vekst, behov for forutsigbarhet og fleksibilitet, og håp for Havbruksmeldingen som legges frem på torsdag.

Mener Vestlandet er i en låst situasjon
– Vestlandet lider under trafikklysordningen. Når vi i tillegg til 18 prosent nedtrekk i volumkapasitet får et drastisk skattegrep gjennom grunnrenteskatt, som begge svekker næringens investeringsevne, og topper det med politisk uforutsigbarhet, forblir vi i en ganske låst situasjon her på Vestlandet, sier Nicolai Berg-Arnesen fra Firda Seafood.

Det er ingen hemmelighet at Firda Seafood er kritiske til trafikklysmodellen. Ørretoppdretteren har fått nedtrekk i produksjonen tre ganger på rad, som følge av høyt lusepress i produksjonsområdet de driver i; fra Nordhordland til Stadt (PO4). Konserndirektøren for oppdrett mener forutsigbarhet er helt avgjørende, om næringen skal kunne vokse.

– Vi må vite hva som skjer i morgen. Viljen og evnen er så til de grader til stede, men vi må få muligheten til å komme i gang, sier Berg-Arnesen.

Les også: Kritiserer medienes stillhet om nedtrekk-konsekvenser: – Smått utrolig

HI-direktør om nedtrekk: – Kollektiv avstraffelse
Berg-Arnesen hevder at Firda, slik det er i dag, ikke får tatt ut god fiskevelferd i vekst. Blant annet fordi de sliter med å få tak i nok råstoff til fabrikkene, og hindres i å fase ut svake lokaliteter. De jobber med den utfordrende lokalitetsstrukturen i vest, der anleggene ligger relativt tett på hverandre. Men ifølge Berg-Arnesen fører den røde statusen til at selskapet får avslag, når de søker om å endre på lokaliteter.

– Det er dessverre en sterk smittemessig kobling mellom lokaliteter. Vi må ha tiltak for å bryte smitten, istemmer Geir Lasse Taranger, forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet (HI).

HI rådgir Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) før sistnevnte avgjør fargeleggingen i trafikklyssystemet. Taranger forsvarer trafikklysordningen som en god tilstandsvurdering. Om effekten er optimal, er en annen sak:

– Utfordringen er at nedtrekk er en lite hensiktsmessig måte å regulere en næring på. Det treffer veldig skjevt, og er en såkalt kollektiv avstraffelse. Slik det er nå, har vi ikke oppnådd den ønskede forbedringen som var intensjonen med trafikklyssystemet, sier han.

Taranger var med i Havbruksutvalget, som står bak NOU 2023:23. Han håper at NFD har lent seg på utvalgets anbefalinger i arbeidet med Havbruksmeldingen. I rapporten foreslår de blant annet å erstatte nedtrekk med lusekvoter per selskap, og strengere lusegrenser per fisk.

– Lus er den viktigste begrensningen for videre vekst. Påvirkningen på villfisk er det diskusjon om, men all lusebehandlingen er den viktigste årsaken bak de høye dødelighetstallene i oppdrett, sier Taranger.

Les også: Trafikklyssystemet under lupen i vitenskapelig tidsskrift: – Effekter av lakselus på villaks overestimeres

– Ikke bare bare å fase inn disse teknologiene
I forslaget om miljøfleksibilitetsordning som ble lagt frem til jul, populært kalt «miljøfleks light», foreslår regjeringen at nedjustert kapasitet likevel kan brukes i nullutslippsteknologi – altså lukkede anlegg. Som et slags svar til dette, og til Natur og Ungdom på utsiden, kommenterer Taranger kravet om nullutslipp:

– Det er ikke bare bare å fase inn disse teknologiene, særlig lukket. Det er ikke like vanskelig med nedsenket, sier han.

Les også: Regulering av akvakulturnæringen – hvordan sikre utviklingsmuligheter for de mindre oppdrettsselskapene?

En ren nullutslipps-revolusjon begrenses i første omgang av umoden teknologi, biologisk og regulatorisk risiko, og økonomi, mener Taranger. Men strategisk bruk av både null- og lavutslippsteknologi kan gi stor effekt: Modelleringer tyder for eksempel på at man vil kunne oppnå en sterk reduksjon i antall avlusinger i PO4 – på hele 75 prosent – dersom lukkede merder tas i bruk på kun 20 av lokalitetene. Det er i dag 191 lokaliteter for laksefisk i PO4, ifølge Barentswatch.

Forslaget om en miljøfleksibilitetsordning forventes å ha fått mer kjøtt på bena i Havbruksmeldingen. Taranger håper at ordningen kan stimulere til storskala innfasing av både null- og lavutslippsteknologi. Stortinget krever også en teknologinøytral ordning, med insentiver som sikrer at både lav- og nullutslippsteknologi tas i bruk. Sjømat Norge har påpekt at ordningen ikke vil være teknologinøytral dersom den kun legger til rette for nullutslipp.

Tror dette er nøkkelen
Ørretprodusenten i Gulen kommune satser på alt fra postsmolt på land og i sjø – til økt kunnskap og bedre lokalitetsstruktur. Til tross for at han anser situasjonen på Vestlandet som “ganske låst”, har Berg-Arnesen likevel troen. Politikk. Forskning. Marked. Kapital. Innovasjon. Stikkord som Berg-Arnesen mener må spille på lag.

– Klarer vi å få alt dette til å spille sammen, er jeg sikker på at vi kan få vekst, sier han.

Og så må noe gjøres med omdømmet. Et hett tema i næringen om dagen.

– Omdømmet bør vi legge en betydelig innsats i, og fortelle hvordan vi jobber for å bli bedre. Ikke minst må vi ha god forskning. Med et godt datagrunnlag og bedre omdømme, tror jeg også at det blir lettere for politikerne å ta de riktige beslutningene for næringen, sier han.

Det er mye politisk spenning i laksenæringen denne uken. I tillegg til at Havbruksmeldingen kommer om få dager, har det utskjelte Normprisrådet allerede fått sin dom på Stortinget. Det kan du lese mer om i saken under.

Les også: Normprisrådet overlever: – Dette var sannhetens øyeblikk