Norske Sjømatbedrifters Landsforenings fagsjef Frode Reppe tok tidligere idag til orde for at tvilen og usikkerheten som er fremkommet når det gjelder forskningen på lakselusens påvirkning på villfisken ikke bør medføre at de politiske ambisjonene for havbruksnæringen blir realisert uten at tiltak for villfisken iverksettes.
Les også: Forslag til løsninger for havbruksvekst
NSLs forslag harmonerer godt med synet til Stiftinga Norsk Villaksforvaltning, som idag er inne i fem fylker og åtte lakseelver.
Hvor skoen trykker
– Dette er midt i kjerneverdien vår. De vet best hvor skoen trykker lokalt. At de får tilført mer kapital lokalt er et ekstremt viktig tiltak til fiskeforvaltning, sier Atle Frøysland til iLaks.
Desentralisert forvaltning for villaksen er helt avgjørende, mener han.
– Vi ser det slik at rollen vår er å være en praktisk tilrettelegger mellom fiskeforvaltere og elveeierlag for å støtte opp om praktiske tiltak for mer villaks og sjøørret i elvene. Det er fiskeforvalter i hvert fylke som har ansvaret for forvaltninga av lakseelvene, understreker han.
Stiftelsen jobber aktivt med forvaltning av forvaltning av lakseelver, og venter økt pågang fra flere fylker og elver fremover.
– Vi ser at vi får en voldsomt god tilbakemelding for forvaltningsmodellen og det vi står for fra grunneiere og sportfiskere, sier Frøysland.
Styrke lokalt
Jobben er å være en praktisk tiltrettelegger på elvekanten for å styrke lokale elveeierlag i å få mer fisk i elvene og styrke lokale initiativ. – Det er etterspurt, sier Frøysland.
– Norge er et ekstremt langstrakt land, og det er viktig å ha med seg geografi i all naturforvaltning. Vi har selvsagt ingenting i mot at Miljødirektoratet har den overordnede forvaltning, men forvaltning må gjøres lokalt i hvert fylke. Jeg har stor tiltro til fiskeforvalterne rundt i fylkene, det er de som er nærmest problemstillingene.
– At havbruksnæringen har et fotavtrykk av lus og rømming er akseptert av både havbruk og alle. Nå må en finne ut hvordan en skal få mest mulig fisk i elvene. Det er ikke tvil om at det negative fokuset på havbruk har gjort at en har glemt arbeidet i elvene, som er fødestue og barnehage for villaksen.
Utfordringer
Frøysland er klar på at det er et utfordrende arbeid, med mange skjær i sjøen.
– Oppdrettsbransjen må jobbe videre med det arbeidet de har på lus og rømming, sammen med myndighetene. De må bli bedre på det. Det er ikke vårt bord, men det er i hvertfall en realitet.
– Når en kjenner de utfordringer det er i fjorden med lakselus og i havet med varierende mattilgang, er det for meg komplett ubegripelig at en ikke setter inn mer fokus på elvefasen. En må sette inn innsats mot det en kan påvirke. Villaksen lever i tre faser: I elvefasen, fjordfasen og havfasen. En må sette inn fokus på det en kan påvirke. Det har vært et sterkt forsømt fokus i Norge i lang tid, mener han.
– Det at oppdrettsnæringen kan komme med bidrag økonomisk, kompetansemessig og på annet vis for å hjelpe villaksen er helt strålende. Oppdrettsnæringen er bygget på genene fra villaksen, og en god oppdrettsnæring kan ikke gå på bekostning av mindre villaks i elvene, sier Frøysland.
