Vintersår hos oppdrettslaks har blitt et tiltakende problem de siste to årene. Nye vaksiner kan bidra positivt fra 2024, men det må tas tak i situasjonen nå, påpeker sjømatorganisasjonen.
– Sårproblematikken representerer en velferdsmessig utfordring som krever særskilt oppmerksomhet, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge.
Hoveddelen av sårutviklingen kan knyttes til håndtering av lakselus og økende bruk av behandlingsmetoder. Derfor er det iverksatt forebyggende tiltak som reduserer behovet for håndtering av fisken. Ett av disse er bruk av laserteknologi.
Sjømat Norge vil forsterke samarbeidet med relevante fagmyndigheter.
– Isolert sett er sårutfordringer et stort problem. Først og fremst fordi det medfører lidelse hos fisken, men også økonomisk på grunn av tap av fisk og nedklassifisering av slakt, sier Ystmark i en pressemelding.
Sjømat Norge har lenge prioritert arbeidet med utvikling av system for internkontroll for ivaretakelse av fiskevelferden i havbruket. Systematikk er nøkkelen for å forstå årsakssammenhenger, avdekke uheldig utvikling og iverksette tiltak i tide.
En annen viktig årsak til økningen, er at de gamle vaksinene ikke fungerer godt nok. Nye vaksiner vil fortløpende bli tatt i bruk. Flere vaksiner er under utvikling, men det er behov for å få fortgang i arbeidet med godkjenning. Strategisk bruk av bakteriofager, probiotika og spesialfôr er ytterligere bidragsytere til å redusere risiko.
– I likhet med andre biologiske utfordringer, handler det om å forstå årsaksforhold og håndtere risiko. For å gjøre dette må man jobbe systematisk. Selv om man ser trender og likhetstrekk i sårutbrudd, er det også variasjon når det kommer til underliggende eller medvirkende årsaksforhold. Det er ikke slik at «sår er sår». Oppfølging av hvert enkelt tilfelle representerer et viktig bidrag til økt kunnskap, sier Karoline Skaar Amthor, veterinær og fagsjef helse og miljø i Sjømat Norge.
Havbruksnæringen har igangsatt flere prosjekter blant annet finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), på forebyggende arbeid, samt utvikling av ny teknologi. God smoltkvalitet, og ikke minst gode risikovurderinger rundt håndtering og utsettstrategi, er viktige tiltak for å redusere sannsynlighet for velferdsutfordringer generelt og sårutvikling spesielt.
Parallelt arbeides det aktivt og systematisk for å forebygge smittsomme sykdommer.
I over ett år har Sjømat Norge engasjert topplederne i havbruksnæringen i arbeidet med å finne gode tiltak. Retningslinjer for koordinering av selskapenes forebyggende tiltak innenfor hensiktsmessige samarbeidssoner skal på plass. Dette dreier seg om bedre kontrolltiltak ved flytting av fisk og utstyr mellom lokaliteter.
– Vi er nært ferdig med en plan for hvordan næringen koordinert kan forebygge sykdom og smitte. Frakt av levende fisk er en smitterisiko. Flere av tiltakene vil mange kjenne igjen fra tiden under Covid-19. Økt bevissthet for å holde avstand og ta enkle grep for å bedre hygienen gjelder like mye for håndtering av fisk som for folk, sier Ystmark.
