Westcon Hexacage svarer Firda.
Øyvind Kråkås i Firda Seafood Group reiser en viktig debatt om null-utslipp i sin kronikk fra 11. mars. Som leverandør av en lukket merdteknologi ønsker jeg å bidra med noen perspektiver i denne debatten.
Først og fremst: Det finnes ingen perfekt teknologi som løser alle utfordringene i oppdrettsnæringen – verken åpne eller lukkede merder. Utfordringen ligger i å finne riktig balanse mellom ulike hensyn: fiskevelferd, miljøpåvirkning, energiforbruk, investeringskostnader og driftssikkerhet.
Les også: Er ikke null utslipp best? Alene – nei. Men en nøkkel på veien mot et felles mål
Kråkås peker på sentrale utfordringer med lukkede anlegg: høyere investeringskostnader, teknisk sårbarhet og økt energiforbruk. Dette er reelle bekymringer. Men i utviklingen av Westcon Hexacage har vi adressert nettopp disse utfordringene.
Vår tilnærming er å kombinere det beste fra to verdener: den biologiske kontrollen fra landbaserte systemer med sjøbasert energieffektivitet. Vi klarer å levere et energiforbruk ned mot 1,0 kWh per kilo produsert laks. Når det gjelder risiko og driftssikkerhet, er vår løsning bygget på Westcons 40 års industrielle og maritime erfaring. Dette gir en robust stålkonstruksjon som tåler tøffe værforhold og minimerer risikoen for teknisk sårbarhet.
Jeg deler Kråkås’ syn på at en evolusjon kan være mer fornuftig enn en revolusjon. Et raskt teknologiskifte påtvunget av reguleringer uten tilstrekkelig testing kan føre til kostbare feiltrinn. Men dette betyr ikke at vi skal bremse utviklingen. Tvert imot – vi trenger både gradvise forbedringer i eksisterende teknologi og utvikling av nye løsninger.
Les også: – Vi har et velprøvd konsept som har blitt videreutviklet og forbedret siden 2013
Fremtidens havbruk vil sannsynligvis bestå av et mangfold av teknologier tilpasset ulike forhold og behov: landbaserte anlegg for smolt-produksjonen, lukkede sjøbaserte anlegg for post-smolt og åpne merder for matfiskproduksjon. Vi ser derfor ikke vår teknologi som en erstatning for konvensjonelle løsninger, men som et viktig supplement.
La oss derfor ikke se dette som en konkurranse mellom ulike teknologier, men som en felles innsats for å utvikle en mer bærekraftig havbruksnæring. Vi trenger både pionerer som utforsker nye muligheter og erfarne røktere som bidrar med praktisk kunnskap.
Ved å kombinere disse perspektivene kan vi oppnå en gradvis, men målrettet utvikling som sikrer både miljømessig og økonomisk bærekraft for norsk havbruksnæring i fremtiden.
