Hvem visste hva når?
Ryktene har versert en god stund. Grytidlig torsdag 22. september publiserte IntraFish følgende artikkel: Utsatte auksjoner fyrer opp nye spekulasjoner om grunnrenteskatt.
«Hvorfor ble egentlig auksjonene for ny laksekapasitet utsatt med femten dager, til uken etter forslaget til statsbudsjett blir presentert?» spurte de to journalistene retorisk, og viste til at Nærings- og fiskeridepartementet fredagen før la ut en kort melding på sine nettsider om at departementet utsetter auksjon for nye oppdrettskonsesjoner. Opprinnelig skulle auksjonen ha vært arrangert 27. september. Nå ble den utsatt til 10. oktober.
Regjeringen Støre vil forøvrig legge frem sitt forslag til statsbudsjett for 2023 den 6. oktober.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Skjermdump: VGSannsynlig
Dagen etter, fredag 23. september, fulgte iLaks opp med en artikkel basert et notat fra Carnegie-analytiker Philip Scrase. Han dykket ned i den samme materien:
«Vi har ikke funnet noen andre gode grunner for at regjeringen utsetter auksjonen på så kort varsel, annet enn potensielt behov for å offentliggjøre ny og relevant informasjon. Dermed ser vi det som ganske sannsynlig at en økt beskatning vil komme inn i budsjettet, og vil være forsiktig med handel av de norske lakseoppdrettsaksjene frem mot 6. oktober,» het det i notatet fra Scrase.
Gjennom helgen, og inn i neste uke, går debatten høyt om grunnrente for lakseoppdrett på sosiale medier. Temaet har ikke vært luftet i særlig grad etter at et forslag om det samme ble stemt ned i forrige Stortingsperiode. Nå var det plutselig blitt høyaktuelt.
I papirutgavene tirsdag morgen, 27. september, skrev både VG og DN lederartikler, i rosende ordelag, om innføringen en mulig grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen.
«Den borgerlige regjeringen forkastet skatten. Men nå er sjansen her. Ja, det er egentlig helt ufattelig at lakseskatten ikke er innført for lengst,» skrev VG.
«Tiden er inne for grunnrentebeskatning av lakseoppdrett,» konkluderte DN.
Lekkasjer
Noen hadde snakket sammen. Men hvem visste hva når?
Lekkasjer er normalt, men ikke av børssensitiv informasjon. Det er heller ikke lovlig å spre så kalt innsideinformasjon. Definisjonen av innsideinformasjon bygger, ifølge Finanstilsynet, på fire hovedkriterier. Disse krever at det må dreie seg om opplysninger
- som er presise
- som ikke er blitt offentliggjort
- som direkte eller indirekte vedrører en eller flere utstedere eller ett eller flere finansielle instrumenter, og
- som er egnet til å påvirke kursen på de finansielle instrumentene eller tilknyttede finansielle derivater merkbart dersom opplysningene blir offentliggjort.
Aksjekursene for lakseselskapene har falt jevnt i løpet av de siste ti dager. Mange investorer har benyttet dagene til å kvitte seg med lakseaksjer. Hadde noen av dem presis innsideinformasjon?
Børsutvikling lakseaksjer siste ti dager. Kilde: InfrontBørssensitiv
Et stykke ut på dagen, tirsdag 27. september, hasteinnkalte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til pressekonferanse. Stedet hvor pressekonferansen skulle arrangeres, Blaafarveværket i Åmot, var ikke så uvanlig. Men det var tidspunktet: Onsdag 28. september klokken 08:30.
Uvanlig tidlig, en halvtime før børsåpning. Alt tydet på at det var børssensitiv informasjon. Oslo Børs var imidlertid fortsatt åpen for handel da innkallingen til pressekonferansen ble sendt ut.
Forbudet mot innsidehandel er sentralt i verdipapirretten. Innsidehandel kjennetegnes ved at det oppnås en uberettiget fordel av innsideinformasjon til ulempe for tredjeparter som er ukjent med informasjonen. Dette vil kunne føre til at markedets integritet og investorenes tillit undergraves.
Ulovlig
Felles for mange av reglementet er at de er knyttet opp til hvorvidt opplysninger utgjør innsideinformasjon, herunder for eksempel forbudet mot å handle, forbudet om ulovlig spredning og plikten til å offentliggjøre innsideinformasjon, samt listeføringsplikten.
Med innsideinformasjon menes opplysninger om forhold som vedrører en utsteder eller ett eller flere finansielle instrumenter, som ikke er kjent eller tilgjengelig i offentligheten, og som en alminnelig fornuftig investor sannsynligvis ville tatt i betraktning ved en vurdering av om vedkommende skal kjøpe eller selge relaterte finansielle instrumenter. Den gjeldende definisjon av innsideinformasjon er i stor grad en videreføring av den tidligere definisjonen i MAD, i tillegg til kodifisering av rettspraksis fra EU-domstolen.
55,9 milliarder
Onsdag 28. september, etter at regjeringen endelig offisielt hadde sluppet informasjonen om en foreslått grunnrenteskatt på hele 40 prosent, ble aksjekursene rasert. I løpet av dagen ble børsverdier for ufattelige 55,9 milliarder kroner vasket bort.
Det var brutalt. Et fall som ikke finner sin like i de tiårene en har kunnet handle lakseaksjer på Oslo Børs.
| Selskap | Kurstap | Antall aksjer i millioner | Verdi millioner kroner |
| Mowi | -32,15 | 517 | -16621,6 |
| SalMar | -165 | 118 | -19470,0 |
| Lerøy | -16,03 | 596 | -9553,9 |
| Austevoll Seafood | -20,1 | 203 | -4080,3 |
| Norway Royal Salmon | -47,2 | 44 | -2076,8 |
| Grieg Seafood | -25,8 | 113 | -2915,4 |
| Måsøval | -9,5 | 123 | -1168,5 |
| Sum | -55886,4 |
De investorene som hadde lettet seg for lakseaksjer den siste uken kunne puste lettet ut. De investorene som hadde shortsolgt lakseaksjer, og spekulert på kursfall, kunne nå dekke inn short’ene sine – og håve inn storgevinst.
iLaks har kontaktet Oslo Børs’ kommunikasjonssjef Cathrine Lorvik Segerlund for en kommentar til denne saken.
