Sammen med forskere tester Harbor hvordan laks påvirkes av perlesnormanet som er utsatt for strøm. De foreløpige resultatene vekker begeistring.
– Strømmen gir «karameller» til både lusen og perlesnormaneten, sier Tarald Kleppa Øvrebø, FoU-sjef i Harbor, under AqKva-konferansen i Bergen.
Randaberg-selskapet har i flere år satset på strømgjerder som skal bekjempe lakselus ved hjelp av elektromagnetisk spenning. Etter perlesnormanetens «comeback» i Norge i 2023, bestemte deg seg for å undersøke om gjerdene også kunne ha effekt mot maneter.
De fikk Nofima-forsker Bjørn Roth med på laget, og satte først i gang med brennmaneter. Med egne armer som innsats, fant de ut at maneten sluttet å svi etter å ha blitt utsatt for strøm. Neslegiften var da skutt ut, slik at maneten ikke hadde mer igjen på lager til å svi med. Så gjorde de forsøk som tydet på at strøm hadde samme effekt på perlesnormanet.
Gnikket inn med manet
I år har de tatt labforsøkene et steg lenger, i samarbeid med Nofima, Havforskningsinstituttet (HI) og forskere fra JellySafe-prosjektet – som jobber for økt kunnskap om perlesnormaneten. I disse dager tester de effekten på levende laks.
I forrige uke utførte de forsøk på 150 postsmolt ved HIs forskningsstasjon i Matre. 30 fisk ble eksponert for perlesnormanet som hadde blitt utsatt for strøm fra Harbors teknologi, mens 90 fisk ble eksponert for «ren» perlesnormanet. Maneten ble gnikket inn på gjellene, hodeskallen og siden hos laksen i disse gruppene. En kontrollgruppe på 30 fisk ble ikke eksponert for noe.
iLaks har tidligere omtalt forsøk fra november, som viser hvordan spenningen fra strøm trigger manetens nervesystem, slik at giftstoffene skytes ut. Maneten vil måtte bruke tid på å bygge opp igjen lageret sitt av neslegift, og blir på den måten uskadeliggjort. Foto: Christian Eritzland / HarborLes også: Ga perlesnormaneten elektrisk støt: – Neslecellene trigges helt klart
Etter to dager sjekket de fisken. Da var det ingen skader på laksen som hadde blitt gnikket inn med strømeksponert perlesnormanet, og ingen skader på kontrollgruppen, mens det var skader på 60 prosent av fisken som ble utsatt for ren perlesnormanet.
Resultatene etter én uke tydet på det samme: Null skader på fisken som ble gnikket inn med strømutsatt perlesnormanet, og nå 68 prosent skader, samt stygge sår på fisken som ble utsatt for ren perlesnormanet.
– Det var null skader på fisken, sier Tarald Kleppa Øvrebø, og forteller at de har brukt halvparten av makskapasiteten til strømgjerdene i forsøkene på Matre. Her på AqKva-konferansen. Foto: Tina Totland JenssenSer på ulike løsninger
Tina Oldham, HI-forsker og prosjektleder for JellySafe, bekrefter de foreløpige resultatene overfor iLaks, men forteller at syvdagers-resultatene ikke er ferdig validerte enda. Neste uke skal fisken sjekkes igjen. De verste skadene på fisk fra perlesnormanet gjør seg som regel synlig et par uker etter «angrep».
– I JellySafe ser vi på ulike teknologier som kan være lovende i forbindelse med perlesnormanet. Dette virker spennende, sier hun om forsøkene med strøm.
Perlesnormaneten gjorde seg bemerket langs kysten både i 2023 og i 2024. I 2023 fikk den skylden for å ha tatt livet av rundt tre millioner oppdrettsfisk i sjø. Tallene fra i fjor er foreløpig ukjente, men flere oppdrettere fikk problemer med maneten også denne vinteren.
Les også: Dette synet møtte Mattilsynets inspektører da de besøkte Grieg Seafoods lokalitet
Maneten observeres som regel i størst grad i november/desember, for så å avta i antall i løpet av januar. Enn så lenge har man ikke funnet effektive løsninger for å hindre manetangrep, som kan føre til lidelse, store sår og død for fisken.
Strømgjerde-teknologien til Harbor går ut på å skape et elektromagnetisk felt fra et gjerde som henges utpå oppdrettsmerder. Tanken var i utgangspunktet å bekjempe lus, men den siste tiden har de også fokusert på perlesnormanet. Illustrasjonsbilde: Harbor.Les også: Ny giv for strømgjerdesatsing mot lus – og maneter?
