Lang vei å gå for å løfte konsumet.
Indre- og ytrefilet, bog og entrecôte. Det er en rikholdig kjøttdisk, hvor særlig storfe i alle tenkelige varianter dominerer. Diverse produkter av svin, kylling og lam bys også frem. For kjøtt er ramme alvor for den kroatiske supermarkedkjeden Konzum – på samme vis som hos andre dagligvarekjeder i Sentral- og Øst-Europa.
Lite laks
For all del, det er fersk sjømat her også, ved Konzums utsalg i landsbyen Mlini, noen få kilometer øst for Dubrovnik. Piggvar, sardiner, sea bass, sea bream og akkar. Blodfersk, og stort sett rett fra Adriaterhavet.
Men laks er det mindre av.
Ifølge Norges Sjømatråd har Kroatia importert beskjedne 56 tonn laks, tilsvarende tre semitrailere, i årets fem første måneder. Det er på linje med fjoråret, og i samme sjikt som lavvolummarkeder som Costa Rica, Iran og Tunisia.
Hos Konzum må «Losos odresci svjezi», koteletter av fersk laks, tåle å stå i skyggen av raskt omsettelig lokalt produsert ørret. Mens ørreten er skinnende blank i skinnet, kan en ikke med beste vilje si det samme om laksen.
Ukjent opprinnelse
Fiskens beskaffenhet tyder ikke på at dette er veldig høy turnover på laks her. Prisen, 109 kuna, tilsvarende 142 kroner kiloet, er ikke avskrekkende, men den er fire ganger høyere enn prislappen for ørreten.
Han bærer et hvitt navneskilt med «Simo». Den grovbyggede mannen i ferskvaredisken unnskylder sine manglende engelskkunnskaper, og tilkaller raskt forsterkninger. Men heller ikke hans kvinnelige kollega vet hvor laksen her er produsert. Uten grunnleggende produktkunnskaper, parret med variabel produktkvalitet, kan det bli krevende å bygge et marked for oppdrettslaks her.
