Tvungen karantene på grunn av Corona-viruset? 

Siden desember i fjor har Corona-viruset forårsaket et utbrudd av luftveisinfeksjoner. Viruset ble påvist i Norge i februar og det er nå 28 personer i Norge som er smittet.

Etter at viruset ble påvist i Norge har norske medier rapportert om at personer som har eller mistenkes å ha viruset er satt i karantene. I helgen kunne vi også lese at flere ansatte i et fiskeoppdrettsfirma var satt i karantene etter hjemkomst fra en bedriftstur.

Til nå virker det som at karantene er et frivillig tiltak som befolkningen lojalt og solidarisk forholder seg til. Etterlevelsen av tiltakene kan nok også begrunnes i smittevernloven § 5-1 siste ledd hvor det fremgår at enhver som er eller antas å være smittet av en allmennfarlig smittsom sykdom har plikt til å la seg isolere dersom det er nødvendig.

Etter hvert som tiden går er det ikke utenkelig at noen vil nekte å sitte i frivillig karantene. Spørsmålet som da oppstår er om myndighetene kan tvinge personer til karantene fordi de er eller antas å være smittet av Corona-viruset.

Etter smittevernloven §§ 5-2 og 5-3 kan smittevernnemnda på nærmere fastsatte vilkår beslutte at en person i kortere eller lengre tid skal isoleres, dersom vedkommende er eller antas å være smittet av en allmennfarlig smittsom sykdom.

Det er helse- og omsorgsdepartementet som bestemmer hvilke sykdommer som er allmennfarlig smittsomme, og Corona-viruset fikk slik klassifikasjon med virkning fra 31. januar 2020. Dette åpner blant annet for at personer som er eller mistenkes for å være smittet av Corona-viruset kan isoleres med tvang.

I en artikkel som dette er det ikke rom for en inngående analyse av vilkårene som stilles for tvungen isolasjon. Noe forenklet kan en si at kortere isolasjon (som kan vare opptil 7 dager) kan besluttes for å klarlegge om vedkommende er smittet, dersom isolasjon er nødvendig for å hindre smitte av andre. For å isolere en person lengre enn dette må det påvises at vedkommende er smittet av en allmennfarlig smittsom sykdom, og isolasjon må også være den klart mest forsvarlige løsningen sett hen til smittefaren og belastningen for den isolerte.

En sak om tvungen isolasjon iverksettes etter begjæring fra kommunelege. Smittevernnemda treffer deretter sin beslutning etter et møte hvor den som skal isoleres har rett til å la seg representere av en fullmektig. En beslutning om tvangsisolasjon vil være et enkeltvedtak overfor den beslutningen gjelder, og vedtaket skal begrunnes. Vedtaket kan bringes inn til tingretten for overprøvelse, men den som er isolert må fortsette å sitte i isolasjon frem til vedtaket eventuelt blir opphevet.