– Troverdigheten til norske forskere og forvaltere står nå på spill overfor havbruksnæringen 

Når norske forskere og forvaltere er med og utarbeider rapporter som kan føre til politiske vedtak og store omlegginger i næringslivet, er det viktig at forskerne og forvalterne bidrar til å gi et helhetlig og uhildet innblikk i det tema som gjennomgås. Om ikke mister både forskere og forvaltere sin troverdighet. Slik er dessverre tilfellet i den siste rapporten fra NFD: Rapport om hvordan Trafikklyssystemet påvirker arbeidet med å oppnå målene satt i Kvalitetsnormen for villaks (Rapporten). På denne bakgrunn kan ikke Rapporten brukes som grunnlag for arbeidet med videre utvikling av Trafikklyssystemet.

Arbeidsgruppens sammensetning
For å klargjøre vårt syn i saken, er det viktig å få frem noen sentrale forhold:

1. Det er Styringsgruppen i Trafikklyssystemet, bestående av medlemmer fra Havforskningsinstituttet (HI), Veterinærinstituttet (VI) og Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), som har oppnevnt arbeidsgruppen.
2. Mandatet synes også å være skrevet av Styringsgruppen eller av arbeidsgruppen selv – og ikke av Nærings- og Fiskeridepartementet som har bestilt rapporten.
3. Arbeidsgruppen er sammensatt av 2 personer fra HI, 2 fra NINA, 1 fra VI som er forskerne i gruppen, samt 1 fra Miljødirektoratet, 1 fra Fiskeridirektoratet, 1 fra Mattilsynet, samt leder fra Universitetet i Bergen.

Arbeidsgruppens forskningspanel er således satt sammen av forskere fra institusjonene som har oppnevnte arbeidsgruppen, som er sentrale i Trafikklyssystemet og i Kvalitetsnormen for villaks og i Vitenskapelig råd for Villaksforvaltning.

Arbeidsgruppen er ikke egnet til å belyse mandatet
Mangelen ved sammensetningen av arbeidsgruppen er så alvorlig at det etter vårt syn bør medføre at rapporten trekkes. Den kan ikke benyttes som grunnlag for Nærings- og Fiskeridepartementets videre arbeid med stortingsmeldingen om utviklingen av akvakulturnæringen, og kan ikke ligge som et grunnlag for senere politiske beslutninger. 

For å begrunne dette må vi ta utgangspunkt i mandatets innhold som beskriver det arbeidet arbeidsgruppen skal gjøre. Rapporten beskriver dette under overskriften «Mandat».  Her kommer det frem at det er regjeringen som har «besluttet å utrede hvordan Trafikklyssystemet påvirker arbeidet med å oppnå målene satt i Kvalitetsnorm for villaks». Denne oppgaven er deretter presisert i rapporten. Det som skrives i presiseringen synes å være arbeidsgruppens egen forståelse av sitt mandat, og dette beskrives som følger:

«Formål 

Det overordnede formålet med arbeidsgruppens oppdrag er å utrede hvordan innretningen på Trafikklyssystemet for kapasitetsjustering i oppdrettsnæringen påvirker muligheten for at målene i kvalitetsnormen for villaks nås, og å foreslå eventuelle endringer i innretningen på trafikklyssystemet og/eller andre tiltak som kan gjøres for å nå normens mål.

Mandat 

Arbeidsgruppen skal gjennomføre en nærmere utredning av om innretningen på Trafikklyssystemet, herunder grenseverdiene for lakselusindikatoren, påvirker mulighetene for at målene i kvalitetsnormen for villaks nås. Oppdraget gjelder kun villaks, og det skal ikke vurderes endringer i kvalitetsnormen. Arbeidsgruppen skal påpeke eventuelle faglige barrierer og behov for ytterligere kunnskap for å kunne utrede mulige tiltak.»

Dette mandatet er omfattende og uklart. I og med at det er oppnevnt en jurist som leder av utvalget oppfatter vi at en juridisk fremstilling av innholdet i Trafikklyssystemet og Kvalitetsnormen for villaks er en del av forventningen til rapporten. Det er videre slik at Rapporten skal beskrive de svært kompliserte sammenhengene mellom lusepåvirkning fra havbruksanleggene på utvandrende villakssmolt (og eventuell dødelighet på grunn av dette), som er tema for det faglige grunnlag for Trafikklyssystemet, og bestandssituasjonen i den enkelte villaksbestand, som er tema for Kvalitetsnormen for villaks. I tillegg skal det foreslås, og dels også utredes, mulige tiltak. Utredning av konkrete tiltak krever brede faglige utredninger etter reglene i utredningsinstruksen som arbeidsgruppen åpenbart ikke er i stand til å belyse ut fra den faglige sammensetningen.

I det videre vil vi begrense oss til å kommentere spørsmålet om arbeidsgruppen er sammensatt slik at den er egnet til å belyse sammenhengene mellom lusepåvirkning fra havbruksanleggene og bestandssituasjonen i villaksbestandene.

De medlemmene av arbeidsgruppen som kan belyse dette er 5 representanter fra de tre forskningssituasjonene som står mest sentralt i arbeidet med Trafikklyssystemet og Kvalitetsnormen. Vi har to sterke innvendinger mot denne sammensetningen:

1. Medlemmene er ikke egnet til å belyse bredden i de faglige synspunktene som er relevante ved utredning av arbeidsgruppens mandat. 
2. De tre forskningsinstitusjonene vil ha en egeninteresse i at rapportens innhold underbygger behovet for den forskning institusjonene bedriver. 

Begge overnevnte hensyn tilsier at en arbeidsgruppe som skal belyse det aktuelle mandatet må være langt bredere sammensatt både når det gjelder faglig kompetanse og institusjonstilhørighet.

Arbeidsgruppen er oppnevnt i strid med statlige retningslinjer
Det finnes ikke noe formelt regelverk for oppnevnelse av utvalgsmedlemmer: 

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har imidlertid utarbeidet en veileder som omhandler temaet. Veilederen ble utgitt i februar 2019 og har tittelen:

Utvalgsarbeid i staten: En veileder for ledere, medlemmer og sekretærer i statlige utredningsutvalg

I veilederen heter det (s15):

«Ved oppnevning av utvalgsmedlemmene bør departementet vurdere hvilken fagkompetanse de bør ha, slik at utvalget har gode forutsetninger for å løse mandatet. Dersom utvalget er bedt om å utrede tiltak, bør sammensetningen av utvalget være slik at det, i tråd med utredningsinstruksen, er kompetent til å vurdere virkninger av ulike tiltak for ulike grupper.

—-

Dersom målet med utvalget er å framskaffe ny kunnskap, er det viktig at departementet vurderer hvilke fag og fagtradisjoner som bør brukes i utvalget, for å sikre tilstrekkelig bredde i utvalgets kompetanse. Hvis utvalget skal bidra til å avklare spørsmål som det er faglig uenighet om, er det viktig at sammensetningen ikke blir skjev ut fra et faglig ståsted.

Dersom målet for utvalget, i tillegg til å framskaffe kunnskap, er å bli enige om felles mål og verdier, er det viktig at sammensetningen avspeiler ulike interesser, erfaringer og ståsteder.»

Det er betydelig faglig uenighet om spørsmålene knyttet til sammenhengen mellom lus fra havbruksanleggene, dødelighet hos utvandrende villakssmolt og bestandsutvikling i villaksbestandene. Denne uenigheten er vel kjent for både Nærings- og Fiskeridepartementet og Styringsgruppen for Trafikklyssystemet i og med at disse institusjonene har vært mottakere av de omfattende faglige innspill og utredninger som er utarbeidet i arbeidet med Trafikklyssystemet.

Veilederen fra KMD påpeker at sammensetningen av utvalg ikke må bli skjev når man skal avklare spørsmål som det er faglig uenighet om. Veilederen krever en utvalgssammensetning som sørger for at ulike faglige syn blir presentert og drøftet i utvalget. Dette er nødvendig for å sikre at ulike faglige synspunkter blir presentert for de som er mottakere av utvalgsrapporten og som skal ta beslutninger i en sak. 

I tillegg kommer det forhold at HI, VI og NINA har omfattende forskning knyttet til både Trafikklyssystemet og Kvalitetsnormen for villaks. Dette medfører at institusjonene har en egeninteresse i å fremme faglige synspunkter som bidrar til at deres egen forskning er relevant. Selv om institusjonene ikke bevisst fremmer faglige synspunkter med et slikt formål er det viktig å ta hensyn til dette forholdet ved sammensetningen av utvalg som skal utrede faglige spørsmål der fremstillingen kan ha betydning for institusjonenes oppdragsmengde. Uønskede konsekvenser av institusjonenes egeninteresser kan forebygges ved å sørge for at utvalg som utreder spørsmål det er faglig uenighet om sammensettes så bredt at relevante faglige ståsted er representert i utvalget.

Skjevt sammensatt utvalg gir en svært mangelfull rapport
Det er på forannevnte grunnlaget svært uheldig at arbeidsgruppen som har utarbeidet Rapporten er så skjevt sammensatt. Vi ser at dette har gitt seg utslag i at utvalgets vurderinger og konklusjoner er svakt begrunnet og faglig omstridte. Det gjelder blant annet det forhold at Rapporten underkommuniserer den store faglige uenighet som eksisterer rundt usikkerheten knyttet til sammenhengen mellom lus fra havbruksanleggene og reduksjoner i tilbakevandring av villaks til elvene. Det gjelder også spørsmålet om relevansen av faktiske funn i miljøet, som for eksempel betydningen av de store reduksjoner av lus fra havbruksanleggene på Vestlandet i utvandringstiden for villakssmolt og betydningen av bestandstellinger i elvene. Dette er eksempler på spørsmål som ikke er behandlet i Rapporten.

Den fremlagte rapporten er ment som et viktig grunnlag for det videre administrative og politiske arbeidet med Trafikklyssystemet. Forskere som deltar i arbeidet med en slik rapport har et stort ansvar for å sørge for at politikere som skal ta beslutningene i systemet får et helhetlig innblikk i de faglige problemstillingene. Det må forventes at forskerne og forvalterne som er involverte bidrar til dette, og ikke begrenser seg til å fremme egne synspunkter i saker der det er stor faglig uenighet. Både forskningen og forskerne mister troverdighet når forskere og forvaltere bidrar til å utarbeide faglige rapporter som skal opplyse beslutningstakerne – uten å sørge for at ulike faglige synspunkter kommer frem. Det er nesten så en ikke tror det en leser.