Og de frykter ikke konkurranse fra slaktebåter.
– We have the pleasure of presenting a new processing plant just outside of Bergen.
Kjetil Løvaas, prosjektleder for Inka, leverer plettfri Oxford English, men strever med å overdøve all støy og summing på messearealet under Brüssel-messen. Nyheten, om at Inka, i samarbeid med Seaborn og Marel, skal bygge en ny foredlingsfabrikk i Os ble offentliggjort tidligere tirsdag.
Nå skal kunder, leverandører og andre skuelystne innføres i hvilke fortrinn denne storsatsingen har å skilte med, samtidig som de serveres champagne og fingermat av laks.
Først og fremst er det de to teknologisk avanserte produksjonslinjene fra Marel som skal være ryggraden i satsingen. Disse vil produsere 40 tonn per skift, av A, B, C og D-trimmede fileter, som vil vakuumpakkes, pakkes på is eller fryses som porsjoner. I tillegg vil avskjær og biprodukter utnyttes fullt ut.
Grønn
– Vi vil gjøre denne fabrikken så grønn som mulig, sier Løvaas, og legger til: – Det er Europas mest avanserte foredlingsfabrikk, og den har tre partnere, henholdsvis Inka, Seaborn og Marel.
Foredlingsbedriften på Os får altså med seg den bergenske milliardeksportøren Seaborn og den børsnoterte islandske utstyrsleverandøren Marel på laget.
Inka-sjef Karsten Austevoll er primus motor, og er storfornøyd med ekspansjonen.
– Bløggebåtene som bygges nå kan levere direkte til oss. Vi hadde eget slakteri før, vet du, sier han til iLaks.
Dimensjonene er store når Inka nå skal bygge ut.
– 18.000 tonn per år ferdig produsert vare. Minimum i kontrakten er satt til 13.000 tonn.
«Prodfisk»
Foredlingen skal støttes seg til produksjonsfisk, fisk med sår og misdannelser, noe som vil aktualisere diskusjonen rundt slaktebåten «Norwegian Gannet».
– Det er ikke bare «prodfisk», det er begge deler, men det er en god del «prodfisk» og, sier Austevoll, og sender en hilsen til rederfamiliene Sekkingstad og Haugland: – Jeg ser opp til alle som satser, jeg. Jeg synes det er tøft at de satser og at de vil prøve nye ting. Det er flinke folk dette.
– Gitt at prosessen rundt «Norwegian Gannet» gjør at en endrer produksjonsfiskforskriften; vil det skape utfordringer for denne fabrikken?
– Nei. Det er en konkurranse om alt. Men det er klart at det er en fordel om forskriften opprettholdes, sier Austevoll.
Tiårig samarbeid
– Dette gir arbeidsplasser i Norge, supplerer viseadministrerende direktør Frank Yri i Seabron. – Ikke minst gjør det at de som bidrar med arbeidsplasser får økt produksjonen. Det er klart en kan lage mange produkter med disse volumene.
– Her kan vi bruke både superior og «prodfisk». En kan ikke bygge fabrikk på «prodfisk» alene, understreker Austevoll.
– Det er et tiårig fellesskap bygget på tillit og godt samarbeid. Seaborn leverer alt, legger han til.
– Inka har vokst ut av de gamle lokalene en hadde. For Seaborn sin del, så sikrer vi oss med dette produksjonskapasitet som en del av satsingen vi har for å nå et mål om 30.000 tonn VAP (foredlede produkter – red. anm.). Vi har et mål om totalt 100.000 tonn i 2020. Det er målsetningen. Og da er dette en viktig del av satsingen, sier Yri.
