En nylig publisert litteraturstudie indikerer at presisjonen til det norske forvaltningssystemet for lakseoppdrett trenger forbedringer for å bedre bevaring av villaksen.
En omfattende gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget til det norske styringssystemet for oppdrett av laks ble nylig ble publisert i det høyt rangerte fagfellevurderte vitenskapelige tidsskriftet Reviews in Aquaculture. Studien konkluderer med at betydelige unøyaktigheter i dagens system mest sannsynlig fører til at effekter av lakselus fra oppdrettsanlegg på vill atlantisk laks overestimeres. Studien konkluderer videre med at presisjonen og nytten av systemet som veileder for bevaring av villaks kan forbedres betydelig ved mer fullstendig bruk av allerede tilgjengelige forskningsresultater, og ved å sikre at dataene og forutsetningene i systemet best gjenspeiler dagens vitenskapelige kunnskapsnivå.
Lakselus er en marin parasitt som lever av fiskens skinn, slim og blod, og som har sameksistert med vill laksefisk i millioner av år. Parasitten har fått økt oppmerksomhet de siste tiårene ettersom oppdrettsanlegg gir gunstige forhold for parasitten til å reprodusere.
I 2017 innførte Norge et nytt regelverk, trafikklyssystemet, med mål om å regulere produksjonskapasiteten i oppdrett av laksefisk basert på estimerte effekter av lakselus fra oppdrett på marin overlevelse av vill atlantisk laks.
Siden effekter av lakselus fra oppdrettsanlegg ikke kan måles direkte og effekter av lus er vanskelig å skille fra andre faktorer som påvirker marin overlevelse av villaks, er trafikklyssystemet avhengig av observasjonsdata (lus registrert på fisk i samme geografiske område) og modellerte data (modellert lusebelastning på virtuell utvandrende unglaks) for å estimere risikoen for negativ påvirkning på villaksbestander.
En nylig omfattende gjennomgang av litteraturen som danner grunnlaget for trafikklyssystemet, samt ytterligere relevante studier, ble nylig publisert av forskerne Solveig van Nes, Albert K. D. Imsland og Simon R. M. Jones og funnene i studien presenteres i sammenheng med nåværende praksis i trafikklyssystemet.
Noen av hovedfunnene i studien er redegjørelser for flere unøyaktigheter i dagens trafikklyssystem som leder til konklusjonen om at effekter fra lakselus fra oppdrettsanlegg på villaks sannsynligvis er overestimert.
Disse funnene underbygges av omfattende datasett beskrevet i publiserte studier som viser manglende sammenheng mellom lusenivåer på fisk i oppdrettsanlegg og infeksjonsnivået på villfisk i omkringliggende områder, samt begrenset eller fraværende sammenheng med bestandsdynamikk i villaksbestander.
Overestimat av negative effekter av lakselus fra oppdrettsanlegg kan virke mot sin hensikt for bevaring av villaks, da andre avgjørende variabler som påvirker marin overlevelse hos laks derfor kan undervurderes eller overses. Derfor er økt presisjon og forbedringer av trafikklyssystemet avgjørende både for å øke verdien av systemet for bevaring av laks og for akvakulturforvaltningen.
Full-tekst versjon av artikkelen er tilgjengelig HER
Illustrasjon av miljømessig effekt av TrafikklyssystemetLuseregulering bidrar til kontrollerte/lavere lusetall på fisk i oppdrett, men miljømessig effekt målt på villfisk og på ville bestander er begrenset eller mangelfull. Samtidig er en uønsket effekt at strengere lusegrenser kan medføre hyppigere avlusningsbehandlinger som påvirker fiskevelferd og overlevelse hos oppdrettsfisk.
