Gamle datasett kan ikke uten videre brukes i modellsammenheng. Lakselustellingen i anleggene har endret seg radikalt fra 2012 og datasettene før og etter dette bør derfor ikke brukes sammen. Det ville økt usikkerheten – ikke redusert den, som Jens Christian Holst hevder i iLaks, og senere følger opp i Intrafish.
I iLaks kritiserer Holst Styringsgruppen for Trafikklyssystemet for å ikke inkludere eldre tråldatasett i utviklingen av de modellene som brukes for å estimere lusepåslag på utvandrende postsmolt av laks.
Selv om kritikken fra Holst var rettet mot Styringsgruppen, velger vi å svare på den siden det er HI som utvikler og utfører trålingen.
Viktig endring
Utviklingen har ikke stått stille de siste 20 årene.
En svært viktig endring er at tellingene og rapporteringen av lakselus fra aktive oppdrettsanlegg i 2012 ble betydelig forbedret. Data før dette er svært grove i forhold til dagens.
Dagens løsning for «smolttrålingen» er heller ikke den samme som Holst utviklet da han var ansatt på Havforskningsinstituttet.
Vi har endret noe på selve trålen, innført nye prøvetakingsprosedyrer og sertifiserer alle som teller lus. Og ikke minst sporer vi en andel av fisken tilbake til hjemelv. Oss bekjent, kan ikke dette gjøres på eldre data.
Vi har samlet mye data etter at metoden for å telle og rapportere lus ble forbedret i 2012, og mye mer enn det som er tilgjengelig fra før 2012. Frem til 2016 var trålinnsatsen begrenset til 2-3 fjorder, fra 2017 tråler vi fire sammenhengende uker i 5-6 fjorder hvert eneste år – fra Boknafjorden til Altafjorden.
Sammen med at vi kan bestemme hjemelv til fisken som brukes for å utvikle og kalibrere modellene, gir dette et vesentlig bedre og sikrere datagrunnlag enn det vi hadde tidligere. Alle data fra toktene fra 2012 er fritt tilgjengelig på nmdc.no, inkludert hvor og når det er trålt, sammen med andre data som fiskestørrelse og antall lus i ulike stadier.
Dataene fra analysene om hvor villsmolten hører hjemme (hjemelv) finnes også her. En rask opptelling viser at det er tilgjengelig 62 datasett. Sporingen til hjemelv startet senere, og er innført for fullt fra 2018.
To hovedgrunner
Når vi ikke bruker data fra før 2012 er det derfor to hovedgrunner. Den viktigste er at vi ikke har gode data på antall lus, antall fisk og temperatur fra oppdrettsanleggene før dette. Vi kan derfor ikke sammenligne observasjoner av hvor mye lus det er på trålfanget laks med hvor mye lus det er i fjorden. Å koble kjennskap om hvor fisken kommer fra gir i tillegg informasjon som betydelig reduserer usikkerheten i observasjonene.
Eldre data kan sikkert brukes til andre formål, men for å utvikle eller kalibrere modeller har vi betydelig mer omfattende og bedre data tilgjengelig.
