«Strømmenrøret» har vært installert på et SalMar-anlegg i Rauma gjennom en hel produksjonssyklus, og resulterte i mindre lus.
I 2017 satte Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) i gang en strategisk satsing rettet mot utvikling av kunnskap og tiltak, som kunne bidra til en effektiv forebygging av lakselus. I den forbindelse startet Fjord Miljø, som står bak «Strømmenrøret», et prosjekt sammen med SalMar.
Ingen lusebehandling
Prosjektet til Fjord Miljø og SalMar skulle finne den forebyggende effekten mot lakselus ved bruk av «Strømmenrøret» kombinert med luseskjørt på åtte meter. Samtidig skulle prosjektet også dokumentere merdmiljø og fiskevelferd for laks og rensefisk gjennom hele produksjonssyklusen. Møreforsking Ålesund var ansvarlig for uavhengig dokumentasjon av resultatene i prosjektet.
«Strømmenrøret tar vann fra ønsket dypde og legger grunnlaget for dyp skjerming mot lakselus. Systemet fungerer som et ventilasjonsanlegg som sikrer gode trivsels- og vekstforhold», skriver Fjord Miljø selv om konseptet.
Hovedmålet var å produsere en generasjon laks uten håndtering på grunn av lakselus, og det har man klart, ifølge en pressemelding fra FHF.
– Det var lite lus på både kontrollmerdene og Strømmenrør-merdene gjennom forsøksperioden, og målsettingen om å ha en hel generasjon i sjø uten å måtte behandle ble oppnådd på hele anlegget. Det var åtte meter skjørt på både Strømmenrør-merdene og kontrollmerder. Det varierte fra uke til uke hvilke merder som hadde mest lus, men det ble vist en forskjell i lusenivå på 7,2 prosent i favør av Strømmenrør-merdene i totalt antall lus i tidsperioden fra utsett til splitting, skriver FHF.
Det er Sven Jørgen Strømmen, tidligere hovedeier i K. Strømmen Lakseoppdrett, som har funnet opp «Strømmenrøret».
I fjor sommer fikk også Strømmen patent på røret, som skal koste rundt 500.000 kroner hver. Han fortalte samtidig at markedet var «litt avventende» til løsningen.
Rammet av sykdom
Det påpekes imidlertid i sluttrapporten til prosjektet at skjermingen mot lus ikke var god nok, selv med åtte meter lange luseskjørt, og at det ble identifisert flere introduksjonsveier for luselarvene.
Selve «Strømmenrøret» skal også ha blitt justert flere ganger underveis i prosjektet.
– For eksempel ble det utviklet et flex-rør som gjør at vanndybden det blir hentet vann fra kan justeres ut ifra hvor det er best oksygenforhold. I tillegg var det behov for å utjevne salinitetsforskjeller innenfor og utenfor merden og det ble derfor utviklet salinitetsventiler i røret, skriver FHF.
I tillegg til de gode luseresultatene trekkes det fram at dødeligheten i Strømmenrør-merdene ble nesten halvert sammenliknet med kontrollmerdene de første seks månedene. Velferdsundersøkelser viste også at det ikke var noen forskjeller på verken laks eller rensefisk mellom Strømmenrør-merdene og kontrollmerdene.
Etter de første seks månedene kom det sykdom på fisken i anlegget, slik at det ikke ble mulig å vurdere forskjeller i dødelighet, tilvekst eller fôrfaktor mellom gruppene. Ifølge prosjektgruppen er det derfor ønskelig å repetere forsøket.
