Idag er det endelig luft i alle dekk. Kryss i taket. Dette blir en god dag.
Ut fra Bremervörde er det trær som dekker begge sider av veien. De skygger for solen som presser seg frem. Langs min vei ser jeg to spedisjonsfirma. Begge med et titalls nyvaskede lastebiler stående presist parkert ved siden av hverandre. Ordnung muss sein.
Jeg møter to sykkelturister med offroad-sykler søkklastet med bagasje, som om de skal verden rundt. Jeg skal bare til Paris.
Solen varmer godt. Væsketapet er vesentlig høyere idag enn på de foregående regnværsdagene. Åkre med hvete, bygg og rug så lang øyet kan se. Jeg følger veien mot Bremen, og tar av ved Schwanewede. Her hiver jeg nedpå en vaskeekte tyrkisk dönerkebab til lunsj.
Deretter tar jeg nok en av disse små fergene, denne gang over Weser. Et par seilbåter går fort forbi. Strømmen er stri.
Jeg triller i land og fortsetter på lavt trafikkerte landeveier mot vest-nordvest. Over alt, helt i fra jeg passerte grensen ved Flensburg, ser jeg biler med tyske flagg på taket og på sidespeilene. Det er fotball-VM og tyskerne er svært patriotiske.
Nå forviller jeg meg inn i sentrum av Oldenburg, helt inn til torget hvor det arrangeres en stor kokkekonkurranse. Det er tjukt av folk her, og mye tid går bort før jeg er ute på landeveien igjen.
Herfra går jeg rett vestover. Veiene er upåklagelige. Landskapet preget av spredt bebyggelse og mange kanaler, broer og sluser. Mot nord kan jeg skimte noe som ser ut som diker.
Plutselig spurter en rotte på størrelse med huskatt rett over veien et par meter foran meg. Jeg må gjøre en unnvikelsesmanøver for å ikke treffe den. Etter et par-tre hundre meter skjer det samme igjen: En svær brun rotte løper fra venstre til høyre rett over sykkelstien like foran sykkelen. Jeg må bråsvinge, i høy fart, for å unngå å kjøre over den. Her gjelder det å følge med.
Dagens økt lander på litt over 16 mil. Jeg inntar Dörpen, en mil øst for den nederlandske grense, litt over klokken ni. Endelig en god og lang dag på sykkelen. Og over halvveis til Paris.
