Tapping av livsgrunnlaget i Distrikts-Norge. Er det virkelig på Senterpartiets vakt det skal settes i system?

Meninger
0

Humoristisk sies at i Finansdepartementet betraktes enhver krone i privat sektor som en krone på avveie. Finansdepartementet er på evig jakt etter nye skatteobjekter og økte skattesatser for å finansiere stadig nye politiske lovnader.

Det oppsiktsvekkende er at det er på Senterpartiets vakt i Finansdepartementet at det er i ferd med å bli innført to skatteregimer i Norge, ett for sentrale strøk og et annet og vesentlig mer skjerpet skatteregime for Distrikts-Norge.  Stikkordet er grunnrente som samfunnsøkonomene både i akademia og deres kolleger i Finansdepartementet ser på som genialt. De mener vi som bor utenfor storbyene forbruker knappe fellesressurser og at det må man betale «noe» for.

At vi har Grunnrente på olje er logisk. På få år tømmer en ikke fornybar, knapp ressurs det har tatt milliarder av år å bygge opp. Vi har grunnrente på vannkraft, og skal få det på vindkraft selv om vi som ikke bor øst for vannskillet nok betrakter sol som en knappere ressurs enn regn og sørvest-kuling.

Les også: Borten Moe vil dempe skattetrykket: – Vi må forholde oss til verden slik den er

Det mest interessante er likevel grunnrenteskattene på havbruk. Havbruk i sjø er den eneste av basisnæringene i Distrikts-Norge som verken høster noe fra naturen eller setter varige spor. Likevel er næringen pålagt et samlet skattetrykk som overgår petroleumsnæringen gjennom en rekke forskjellige grunnrenteskatter (konsesjonsavgift, produksjonsavgift, eksportavgift, naturressursavgift, grunnrente etc). Sum 80-90 prosent skattetrykk hvor de fleste skatteelementene er uavhengig om næringen tjener eller taper penger.

Økonomene i Finansdepartementet vet naturligvis at overskuddene i havbruksnæringen skyldes en svak krone som midlertidig blåser opp inntektene med rundt 30 prosent. Men har politisk ledelse forstått at de fleste havbruksselskap vil gå med tap på en normal dollarkurs på 7- og euro-kurs på 8 kroner?

Hvis man mener 80-90 prosent skattetrykk er riktig skattenivå på havbuk i sjø, hva er da naturlig skattetrykk på de øvrige basisnæringene i distrikts-Norge som fiskeri, gruvedrift, energiproduksjon, havbruk på land, turisme, landbruk, skogbruk etc? Skal vi over 100 prosent?

Stortinget avviste i 2020 forslaget fra Havbruksskatteutvalget om ytterligere 40 prosent grunnrenteskatt for havbruk i sjø. Samfunnsulempene ble vurdert til å være større enn nytten.

Vedum og Støre meddelte likevel i september 2022 at de ville innføre tilleggsskatten. Det ble fort klart at stats- og kommunekassene ville tape mange ganger mer enn de 7,5 milliardene den nye ekstraskatten skulle gi i denne regjeringsperioden. Tapt inntekt på salg av konsesjoner, tapt formuesskatt fordi formuesverdier for 75 milliarder forsvant over natten, tapt inntektsskatt, arbeidsgiveravgift, trygdeavgift og moms fordi vedtatte investeringer på 40 milliarder ble stoppet vil i sum gi et tap i offentlige inntekter på mellom 20 og 30 milliarder bare i denne regjeringsperioden.

Men Slagsvold Vedum har det travelt. Skatten ble innført før høringsfristen gikk ut og ordningen ferdigstilles før man har behandlet hørings-svarene.

Det er vanskelig nok å forstå at Finansdepartementet med partilederen for Senterpartiet som minister tvinger igjennom et skattetrykk på en matproduserende distriktsnæring basert på kun fornybare ressurser som er høyere enn skattetrykket i petroleumsnæringen. Det er enda vanskeligere å forstå hva distriktspartiet tenker om at de derigjennom åpner døren på vidt gap for at alle andre basisnæringer i distrikts-Norge nødvendigvis må få enda høyere beskatning i og med at de enten høster noe fra naturen, setter varige spor i naturen eller begge deler.

Senterpartiet har landsmøte i Trondheim kommende helg. Distrikts-Norge har i overflod av sjø, land, regn og vind men mangler kapital, folk og ihuga grundere. Et skattesystem som tillater 3-4 ganger høyere skattetrykk på alle basisnæringer i distrikts-Norge enn i sentrale strøk vil naturligvis tappe distriktene for enda mer kapital, folk og skapervilje.

Det finnes kanskje politiske mål så store at det er riktig å både svekke offentlige budsjetter med 10-talls milliarder og samtidig spille hasard med fastlands-Norges viktigste eksportnæring. Jeg tror det er viktig for Senterpartiet at de over helga deler dette målet med oss ved å gir oss en troverdig forklaring på hva de egentlig vil med Distrikts-Norge.