Strømgjerde-leverandør i underskudd: – Enda et stykke unna kommersiell pris

Strategien fremover er å skaffe solid dokumentasjon på effekten, slik at Harbor kan komme opp i kommersiell pris for produktene.

Harbor leverer strømgjerder mot lakselus til oppdrettsnæringen. Ved slutten av året stod 18 slike gjerder i drift i sjøen. I år har de gjort leveranser til Alsaker Fjordbruk og Bremnes Seashore.

– Kraftig negative tall
For 2023 økte omsetningen til Harbor med 8,9 prosent, mens resultatene sank. Randaberg-selskapet endte med et underskudd på nær 11,6 millioner kroner for fjoråret – en nedgang på 63,9 prosent.

– Det er kraftig negative tall. Mye av det er avskrivninger, vi tok blant annet nedskrivninger på et varelager. Men det underliggende er jo at prisingen vi har hatt på Harbor Fence i 2023 er på ikke-kommersielle nivåer. Volumet har også vært lavt i 2023, forklarer daglig leder Christian Bjørnsen.

I 2024 forventer de et hopp i omsetning til rundt åtte millioner kroner, forteller han.

– Strategien fremover er å få god nok dokumentasjon, slik at vi kan få kommersielle priser for produktet. Når vi har det, gjelder det å bygge volum slik at vi kommer opp på et nivå med antall systemer i drift som gir lønnsomhet, sier Bjørnsen.

Bidrag i manetkampen?
iLaks var nylig med da Harbor skulle montere strømgjerde hos Bremnes Seashore ved Bømlo. Det er knyttet stor spenning til om gjerdene er effektive også mot perlesnormanet – noe forsøk gjort sammen med Nofima tyder på at det kan ha.

Les også: Ny giv for strømgjerdesatsing mot lus – og maneter?

Ifølge årsrapporten for 2023 har manetforsøkene fått oppmerksomhet i Skottland – og Harbor jobber aktivt med en inngangsstrategi til dette markedet.

Selskapet hadde åtte sysselsatte årsverk, en gjeld på 14,8 millioner kroner og en egenkapital på 3,7 millioner kroner ved årsslutt i fjor. De hentet inn 9,6 millioner kroner fra aksjonærer, og planen er å hente fem millioner kroner i år.

– Vi er helt avhengige av aksjonærer som er villige til å spytte inn penger i selskapet for å opprettholde utviklingen av systemet. Så langt har vi hatt velvillige aksjonærer, og vi har klart å gjennomføre de fleste emisjonene uten å måtte gå eksternt, forteller Bjørnsen.