Onsdagens lakseauksjon, som ble gjennomført i åtte ulike soner langs kysten, viste inntekter til felleskapet i underkant av fire milliarder kroner. Sjømat Norge mener inntektene kunne vært langt større.
– Forventningene i forkant av årets auksjon, før forslaget om grunnrente ble på lagt på bordet, var mer enn det dobbelte. En har med andre ord tapt rundt fire milliarder, sier administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark.
Fakta
- Gjennom det såkallte Trafikklyssystemet, legger regjeringen opp til at havbruksnæringen kan vokse med til sammen seks prosent i produksjonsområder langs kysten der dette er miljømessig forsvarlig.
- Etter årets gjennomgang, fikk selskap som holder til innen åtte ulike områder grønt lys og får muligheten til å delta i årets auksjon.
- Regjeringen gir muligheten til at næringen kan til sammen vokse med inntil seks prosent, det er mer til salgs enn netto vekst. Dette tilsvarer at 32-33.000 tonn MTB har vært tilgjengelig for salg. Samtidig har det vært noen områder der aktørene har fått inndratt produksjonskapasitet, slik at veksten reelt kan nå ca 21. 000 tonn.
- Auksjonen deles opp i to. I første runde kan en by på 1 prosent av den totale mengden til en fastpris. Andre runde gjennomføres per auksjon, og ble satt til i dag 12. oktober.
- Fristen for å søke om fastpris gikk ut 28 juni i år, og viste at 66 selskap kjøpte økning for til sammen nær en milliard kroner.
- En rekke selskap har trukket seg fra dette, i etterkant av regjeringens forslag om grunnrente.
- Inntektene fra lakseauksjonen fordeles mellom stat (60 prosent) og kommuner som har lakseproduksjon.
Han legger til at dette bare gjelder tap grunnet salg av tillatelser. Oppbreming av investeringer og reduserte verdier gir også mindre skatteinntekter til det offentlige.
Øke
Ystmark baserer sine analyser på lakseauksjonen fra 2020 og tall fra analysebyrået Kontali. Selskapet har regnet ut hva prisen hadde vært, dersom en grunnrentemodell ikke hadde vært foreslått. Tallene fra Kontali viser at et konservativt anslag ville gitt cirka 8,5 milliarder kroner i en tilsvarende auksjon.
Etterspørsel etter laks har vært enorm de siste årene. Prisene på kjøp av tillatelse til å øke produksjonen, på tilsvarende auksjoner, som har vært gjennomført både i 2020 og 2018, har og økt kraftig de siste årene.
– Selskapene hadde bydd langt mer, dersom ikke grunnrenteforslaget lå på bordet, sier Ytsmark i en melding.
Utsettelse
Sammen med Sjømatbedriftene bad Sjømat Norge om at årets auksjon burde utsettes. Årsaken var at regjeringens ønske om en grunnrente, har gitt selskapene langs kysten en enorm ekstra kostnad.
– Vi ser at selskap har utsatt investeringer for over 24 milliarder kroner. Et forslag om 40 prosent grunnrente, i tillegg til selskapsskatten, økningen i formueskatten, produksjonsavgiften og naturressursskatten betyr for noen opp mot 80 prosent i skatt. Det sier seg selv da at en ikke har muligheter om å kjøpe mer i en auksjon, sier Ystmark.
– Det hadde vært klokt å utsette auksjonen til etter at en hadde fått forhandlet frem det endelig vedtak om en eventuell grunnrente. Da hadde det vært forutsigbart for alle.
I tillegg til de utsatte investeringene har og de børsnorterte selskapene på Oslo Børs tapt nærmere 67 milliarder kroner. Legger vi til de ikke-børsnoterte selskapene så har lakse- og ørretselskapene samlet falt med mer enn 100 milliarder kroner.
