Fiskeridirektoratets årsstatistikk over rapporterte rømte laks viser at den positive trenden fortsetter. Det rømte 126.000 laks og 62.000 regnbueørret i 2016, mot 170.000 laks og 84.000 regnbueørret året før.
Hittil i 2017 har det rømt svært få fisk.
– Vår visjon er null rømming fra norske havbruksanlegg. Dersom uhellet er ute, blir alle krefter satt inn på å fange den rømte fisken. Det er et krevende arbeid, men tiltakene nytter også på dette feltet. I fjor ble det gjenfanget 10 prosent av den rømte laksen og nesten 50 prosent av ørreten, sier Sivertsen.
Mindre rømt laks i elvene
De samlede tiltakene mot rømming virker, og de foregående årene er dette blitt bekreftet av en klar trend med mindre rømt laks i elvene. Sammenslutningen for utfisking av rømt oppdrettsfisk (OURO) har nylig lagt fram tall som viser at antallet rømt laks er ytterligere redusert i 37 elver over hele landet som følge av uttak av rømt laks i regi av sammenslutningen.
Innsatsen fortsetter
Tarald Sivertsen understreker at arbeidet for å redusere rømming av fisk fortsetter. Innsatsen spenner fra teknologiutvikling og forbedring av prosedyrer til opplæring og kurs der ledere og medarbeidere møtes for å utveksle erfaringer på tvers av selskaper og geografi.
– Oppgaven består i at vi både skal unngå rømming og rydde opp etter oss dersom det likevel skjer uhell. Gjennom OURO-sammenslutningen vil havbruksbedriftene fortsette å finansiere uttak av rømt fisk fra elver i tråd med forskriften, sier Sivertsen.
Samhandling må til
Utviklingen viser at arbeidet som gjøres, gir meget positive effekter. Innsatsen fortsetter, og Sjømat Norge har tro på at samhandling med myndighetene er viktig i så måte. Stortinget ba om at det utarbeides en strategi mot rømming. Sjømat Norge har i forbindelse med høringen av Fiskeridirektoratets forslag til en slik plan, derfor bedt om at det lages en intensjonsavtale om utvikling og gjennomføring av forpliktende samhandling med næring og myndigheter for å styrke den positive utviklingen vi nå ser.