Nye og billige produksjonsmidler skal sørge for lave kostnader, håper gründeren.
Fredag kunne iLaks fortelle om oppdrettsveteran Arve Gravdals spektakulære planer om å bygge et anlegg for 100.000 tonn laks ved den portugisiske badebyen Figueira da Foz. Den enorme oppdrettsatsingen skal utvikles i det nystiftede selskapet Maiken Foods. Maiken Foods ble registrert i Brønnøysund for en måned siden, med en aksjekapital på 100.000 kroner. Nå vil selskapet hente 50 millioner kroner i frisk kapital, hvor selskapets forretningsidé verdsettes til 200 millioner kroner.
– Vi er nettopp ferdig med businessplanen og fullmakten til styret er nettopp registrert i Brønnøysund. Så vi har ikke hentet inn kapital ennå, forteller gründer og eneeier Arve Gravdal til iLaks.
Utelukker
– Vi har ikke engasjert verdipapirforetak til å hente inn kapital. Prosjektet vårt er spesielt på flere måter på grunn av at de enkelte tankene er uavhengige av hverandre og i det vi henter inn relativt lite penger i fase én sammenlignet med mange andre. Ulempen med denne strategien er at vi utelukker de fleste institusjonelle og store investeringsselskapene, fortsetter Gravdal.
– Vi har kontakt med en nisje, en begrenset krets av personer, hvor vi vil hente inn kapital gjennom rettet emisjon, sier han. – Idéen er å bygge to til tre tanker av samme størrelse som vi har gjort før på samme tid som vi utarbeider forprosjekt og forretningsplan sammen med profesjonelle aktører for de neste fasene.
Arve Gravdal har i en årrekke drevet oppdrett av laks på land i Skottland, med vekslende hell. Han har også, sammen med sin forretningspartner og milliardær Terje Mikalsen, planer om oppdrett på land på Lista i Agder fylke.
Opsjon
– Når det gjelder Lista og Skottland, så er det Mikalsen som uttaler seg om det. Jeg er for tiden på Sørlandet og jobber med prosjektene der. Vi har opsjon i en gitt tidsperiode i et eksisterende oppdrettsanlegg i Portugal som allerede har konsesjon for å produsere andre fiskearter og som og har tilgang til sjøvann og ferskvann.
– Gitt at dere vil produsere 100.000 tonn, vil det bli ekstremt kapitalkrevende – mange milliarder kroner. Hvordan vil dere finansiere dette uten meglerhjelp og institusjonelle investorer?
– Jeg tror du misforsto min forrige melding. I fase én, når vi bygger de 2-3 første tankene skal vi engasjere verdipapirforetak for kapitalinnhenting og ingeniører/ingeniørselskap til å utarbeide forprosjektet til fase 2. Vi skal tilpasse organisasjonen til aktiviteten i de neste fasene.
– Anlegget på 100.000 tonn vil bli bygget i flere faser og gjennom fase én vil en detaljert fremdriftsplan for fase 2 bli utarbeidet. Ettersom vi kan bygge én og én tank er det vanskelig å forutse hvor stor utbyggingen blir i fase to. Vi har utarbeidet en foreløpig plan som vil kreve en ny egenkapital i størrelsesorden 500 millioner kroner. Hvor raskt vi vil ekspandere deretter er vanskelig å forutse nå.
– Men kapitalbehovet for 100.000 tonn er jo enormt. Bare arbeidskapital er 5-6 milliarder kroner. Hvordan ser dere for dere finansieringen her?
– Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. Nå har jeg har sagt tre ganger til deg hvordan vi skal bygge ut i faser, tre ganger at vi skal bruke profesjonelle rådgivere når fase én er i gang. Når vi skal bygge ut i faser og vokse organisk vil det ikke være behov for å hente inn 5-6 milliarder til arbeidskapital. Ved at tankene er uavhengig av hverandre kan vi bygge ut i det tempoet som er naturlig.
Edruelig
– Vi har lagt opp til en edruelig start og en edruelig oppgradering i fase 2. Lykkes med teknologien og kostnadsnivået så vil, av flere grunner, være naturlig å utvikle prosjektet til et stort industrielt foretak.
– Når dere går ut med 100.000 tonn, og produksjonskostnadene er 50-60 kroner kiloet, er jo dette et relevant spørsmål, synes ikke du det?
– Jeg har sagt at vi skal bygge tre tanker, ikke at vi har bygget tanker. Vi har fått tilgang til et areal på dette enorme deltaet. Der er per i dag et jorddamprosjekt på tomten. Vi har fått et «comfort letter» fra myndighetene om at det ikke er noe i veien for at vi kan bygge oppdrettstanker på tomten og en indikasjon på at vi kan få konsesjon på laks om relativ kort tid. Vi har tilgang til ferskvann og sjøvann, sier han.
– Og nei, jeg syns ikke det er et relevant spørsmål etter at jeg har forklart dette tre ganger. Du konkluderer på forhånd med at vi vil få kostnader på 50-60 kroner per kilo og da blir det hele umulig å forholde seg til. Jeg har tatt meg den frihet å lage en videoblogg på tre videoer om hvordan prosjektet har utviklet seg over tid og hvorfor det er blitt slik at landbasert oppdrett ikke er liv laga. Jeg vet jeg provoserer mange med det jeg sier på denne bloggen, men den stormen er jeg forberedt på.
Billige
– Det er nettopp derfor vi skal gjennomføre fase én. Å vise at vi kan produsere laks til betydelig lavere kostnad enn det. Så får vi se hva som skjer i fase to og utover. Det som er spennende for oss er at om ikke så lenge så vet vi. I mellomtiden har både du og jeg rett til å mene hva vi vil, sier Gravdal.
– Hvilke produksjonskostnader per kilo laks ser du for deg her da? Hvordan skal dere oppnå vesentlig lavere produksjonskostnader enn andre aktører innen landbasert lakseoppdrett?
– Først og fremst det at våre anlegg er veldig billige å bygge. Vi kutter i store trekk to tredjedeler av kostnadene sammenlignet med vanlige RAS fordi vi ikke trenger de store rør- og pumpesystemene. Jeg snakker da om utbygging av mange tanker og ikke de første. Så trenger vi ikke de store hallene som er cirka 1/3 av investeringskostnadene. Pumpekostnadene vet vi veldig mye om, vi har empiriske data. Så la oss si at vi kutter i grove trekk 1/3 av kostnadene. Husk at jeg snakker om matfiskdelen og ikke smoltdelen eller infrastrukturen for å få laksen over til slaktetankene og til slakting.
– De som bygger tankene har sagt at dersom en skal bygge mange tanker, la oss si mange titalls, så kan de bygge én tank i uken. Inkludert bunn, tak, isolerte vegger og internt biofilter. I en slik tank kan vi høste 500 tonn per år. Netto produserer vi 400 tonn laks per år i en slik tank siden vi setter inn fisk på ett kilo.
Solcellepanel
– Vi har empiriske data som bekrefter pumpekostnader etc. Og vi vet fra en som allerede har bygget en lignende teknologi at de nå bruker 1 kWh per kg produsert laks. De siste fire årene har strømkostnader fra solcellepanel falt med 85 prosent. Det gjør at vi kan produsere laks i Portugal der kjølekostnadene blir minimale.
– Alt vil henge på om vi kan produsere laks til konkurransedyktige priser, det er både du og jeg enige om. Det vil vi få svar på om ikke så mange månedene. Inntil da kan vi være enige om å være uenige.
– Nå mener ikke jeg så mye om deres produksjonskostnader, jeg nøyer meg med å stille spørsmål. Så vidt jeg har registrert har Niri tapt penger i Skottland, noe som tilsier at produksjonskostnadene har vært høyere enn markedsprisene for laks de siste årene. Hvorfor skal dere nå oppnå vesentlig lavere produksjonskostnader per kilo?
– Det er riktig, og det er mitt ansvar. Vi kom ikke så langt at vi kom til kommersiell produksjon slik at tallene ikke er representative for det formålet du snakker om. Sannheten er at vi ikke hadde nok penger til å fullføre prosjektet, og det var en trist avslutning på fase én selv om vi tross alt støyen omkring dette klarte å nå to av de viktige milepælene jeg hadde satt før vi satte i gang, avslutter Gravdal.
