Slik jobber Mowi for å få fram den beste stamfisken

Nyheter
700

Ifølge Mowi behøves det et godt og solid grunnarbeid for å velge den beste fisken til å produsere avkom. Ultralyd, ID-merking og DNA-prøver er viktige verktøy i prosessen.

Denne høsten har Mowi kjønnssortert over en million fisk, og nærmere 200.000 fisk har blitt ID-merket gjennom en såkalt PIT-tag (Passive Integrated Transponder). Arbeidet har foregått på tre ulike ferskvannsanlegg: Øyerhamn i Hardanger, Terningen i Trøndelag og Kongsmoen i Namdal, Trøndelag.

Femdoblet sortering
Mowi startet med kjønnssortering av fisk for noen år siden, men i år har økt satsningen betydelig, og selskapet har nærmest femdoblet sorteringen sammenliknet med tidligere. Bare på Kongsmoen har rundt 400.000 fisk vært gjennom kjønnssortering i oktober, og i overkant av 40.000 av disse har blitt ID-merket.

Her produseres fisken kun frem til yngel. Totalt produseres det om lag åtte milioner yngel årlig, i tillegg til stamfisken. Yngelen fraktes med brønnbil til selskapets settefiskanlegg i Tosbotn, hvor den produseres videre til smolt, før den altså leveres til et av selskapets matfiskanlegg.

Sorteringen av kjønn skjer ved det blir tatt ultralyd når fisken oppnår en vekt på 70 gram. Ultralyd gjør at Mowi unngår unødvendig merking og prøvetaking av tusenvis av fisk, som igjen sparer selskapet for mye arbeid og kostnader.

Hanne Hellestø (t.v.) og Helene Sæbjørnsen. FOTO: Julianne Flølo/Mowi

– For å produsere rogn til matfisk produksjon trenger vi flere fisk av hunkjønn, og ultralyd gjør at vi kan skille på kjønn veldig tidlig og så sette ut merder med kun hann- og hunnfisker på sjølokalitetene for stamfisk. Deretter kan vi slakte ut hannene som vi ikke trenge på et gunstig tidspunkt, og på den måten får vi utnyttet kapasiteten på lokalitetene bedre, forklarer forklarer driftsleder Hanne Hellesø til iLaks.

Namdalsavisa har også omtalt dette arbeidet.

Chile-hjelp
Det jobber til daglig åtte personer på anlegget på Kongsmoen. Kjønnssorteringen av fisk, som foregår en gang i året, sysselsetter rundt 15 personer. Da hentes det inn forsterkninger fra internt i selskapet, samt at det flys inn spesialister fra Chile.

– Per i dag har vi ikke nok folk i Mowi med nødvendig kunnskap om ultralyd til å gjennomføre operasjonen, og planen i den nærmeste fremtiden er å bruke samme selskap fra Chile som vi er godt fornøyd med. Men vi ser på nye tekniske løsninger samt andre leverandører av disse tjenester i Norge, sier Hellesø.

Identifiserer de beste fiskene
Når fisken er sortert, PIT-merkes den og det blir tatt DNA-prøver. Ifølge Mowi har hver PIT-tag en unik kode, som registreres. Deretter går fisken over til neste person, hvor PIT-tagen scannes og linkes opp mot en vevsprøve som er tatt fra halen. DNA er ekstrahert fra denne vevsprøven i et laboratorium, og så kan den genetiske kvaliteten for viktige egenskaper vurderes, og knyttes opp mot fiskens PIT-tag. Slik kan de aller beste fiskene bli identifisert, og brukt senere som stamfisk.

– Vi har holdt på å individmerke stamfisk i mange år, og Mowi sitt avlsprogram er nå basert på genomisk seleksjon. Slik merking og PIT-tagging av et stort antall fisk, det vil si stamfiskkandidater, gir oss en bedre seleksjonsintensitet. Jo flere stamfiskkandidater vi kan velge fra, jo mer genetisk fremgang hver generasjon, og samtidig bruk av DNA-informasjon gir oss mye mer nøyaktige avlsverdier kontra tradisjonell avlsverdier basert på stamtavle, utdyper Hellesø.

Mowi-stammen er for øvrig basert på Vossolaksen, kjent som den største og sterkeste stammen av atlantisk laks.

Avl viktig mot lus og sykdom
Da Fridtjof Nansens Institutt publiserte rapporten «Grønn vekst i blå næring? – miljørettet innovasjon i norsk lakseoppdrett» i oktober, trakk de blant annet fram at genetisk innovasjon – for å frembringe fisk med større luseresistens og motstandskraft mot sykdom – blir sentralt i årene fremover.

Dette er Hellesø helt enig i.

– Luseresistens og sykdomsresistens er blant de viktigste egenskapene i vårt avlsmål, og Mowi mener at avl er et kjempeviktig tiltak mot disse utfordringene. Benchmarking gjort av Mowi viser at avl kan føre til en signifikant reduksjon i lusepåslag, CMS-dødelighet og PD-dødelighet og er en permanent løsning til disse utfordringer, ikke en behandling, avslutter Hellesø.

FOTO: Julianne Flølo/Mowi