Tapene fra giftmaneten brer om seg.
Oppblomstringen av den giftige perlesnormaneten har foregått langs norskekysten de siste månedene. Perlesnormaneten er en kolonimanet med sterk neslegift. Den blir delt opp i mindre biter av bølger, turbulens og fysiske hindringer, og kan således trenge inn i merder – noe som har hendt i år.
Etter at de første varslene om perlesnormaneter fant sted tidlig i høst har angrepet tiltatt i styrke de siste ukene. Ifølge tall fra Aquacloud skyldtes 8,6 prosent av dødeligheten i november angrep fra maneter.
Akutt dødelighet
Flere selskaper har meldt om akutt dødelighet, og i desember har dødelighetsandelen som følge av maneter økt ytterligere.
Bildet øverst til venstre viser en stor perlesnormanet utenfor merden. Bildet øverst til høyre viser en medium manet på noten. Bildet på bunnen viser små maneter inne i merden. Foto: HavforskingsinstituttetMen hvor i vannsøylen er det perlesnormaneter?
– 63 prosent av perlesnormanetene forekommer over 10 meters dyp, og hele 76 prosent over 15 meter, sier Tina Oldham, forsker ved Havforskningsinstituttet (HI).
Men perlesnormaneten har også vært observert helt på bunnen av merdene, på 35 meters dyp.
Les også: Skrekk-sår fra perlesnormanet: – Dette er «worst case»
Risikabelt
Oldham påpeker at brakkvannlag trolig kan endre det observerte mønsteret:
– Det kan dytte perlesnormaneten dypere, noe som vil gjøre barriere (som skjørt på merdene – red. anm.) mindre effektive, sier hun i en sak på HIs hjemmesider.
– Høyere luftgjennomstrømming, som er nødvendig for større biomasser, kan være mer risikabelt siden perlesnormanetar enkelt blir delt opp i mindre biter, sier Oldham.
Les også: Eksplosiv økning i observasjoner. Nå har den drept tusenvis av oppdrettslaks.
Slik fordeles perlesnormanet-observasjoner seg i de to kontrollmerdene til HI.
