En rød tankbil rygger bort mot en annen som allerede står parkert ved innretningen som viser seg å være en mobil bløggestasjon. Like ved ligger en sirkelrund plastmerd koblet på en avlang merd som løper inn mot bløggestasjonen. I Midtvagur slaktes laksen som selges under merkevaren Hiddenfjord.
– Vi tauer laksen inn i transportbur. Det er ingen brønnbåter involvert i slaktingen. Deretter går den gjennom mobilkjøling og bløgging, forklarer Atli Gregersen, daglig leder i oppdrettselskapet Luna, til iLaks.
Fra Tasmania
I horisonten kan en se oppdrettsanlegget som tømmes. På innsiden av moloen rygges tankbiler i posisjon for å ta imot laksen som skal sendes videre til slakteri og foredling. Dette er det samme mønsteret som de såkalte Killing Stations i Chile, hvor avlivning og slakt/foredling skjer på forskjellige steder.
– Jeg kan ikke si at vi oppnår bedre kvalitet enn på brønnbåt, men vi tror det. Det hører vi også fra kunder, sier Gregersen.
– Vi har lært det fra Tasmania. Jeg tror generelt vi er åpne for å lære mer fra andre. I Norge tror de at de kan alt , men vi er så små her på Færøyene at vi må lære fra andre. Vi får gode tilbakemeldinger fra markedet.
– Før ILA-krisen i 2000-2005 var den færøyiske laksen den billigste. Nå er den den dyreste. Etter ILA-krisen har færøyisk laksoppnådd en posisjon som markedsleder. Ikke i Europa, fersk laks selger vi nesten ikke til Europa, men til USA, Asia og naturligvis Russland.
Rabatt
På 90-tallet var det danske Sagalax og Kim Brodersen som solgte mesteparten av den færøyiske laksen.
– Hver fredag fikk vi faks med neste ukes priser. I bunnen av arket sto det: Færøyisk laks -1 krone. Vi var forbannet på han, sier Gregersen.
Han snakker godt norsk, men snev av Tromsødialekt, etter studier ved Fiskerihøyskolen i Tromsø. Her tok han spesialisering i opdrett, og skrev hovedoppgave om lakseyngel.
– Vi i vårt foretak skal ha en høyere pris, så vi har jobbet med kvalitet. Under ILA-krisen tok vi brandet av kassen. Vil ville ha et brand som ga en bedre pris. En av våre kjøpere solgte laksen under brandet Black Pearl, den var mer verdifull enn vanlig. Vi engasjerte et reklamebyrå og kom frem til «Hiddenfjord». Det brandet skulle fortelle en historie om bærekraft. Den skjulte fjorden hvor du neppe kommer, men du kan kjøpe laksen derfra.
– Det ble en suksess umiddelbart.
I Midtvagur er det torvtak og svartmalte hus. Sauer er det over alt. Gregersen anslår at det er 70-75.000 sauer på Færøyene. Det er mer enn landets befolkning som er 49.000 mennesker.
Dynamo
Selskapet ble etablert helt tilbake i 1929, og var basert på saltfisk og klippfisk.
– Seinere gikk vi inn i pelagisk i P/F Fiskavirkid (Fiskevirksomheten). Vi har fortsatt saltfisk og har begynt igjen med klippfisk. Omsetningen var om lag 100 millioner dollar i 2014, og kom fra 10.000 tonn laks og 5.000 tonn saltfisk.
Selskapet, hvor Luna er dynamoen, er eid av brødrene Regin, Páll og Atli Gregersen.
– Vi har ikke planer om børsnotering, så er det sagt.
– Har kommet noen og banket på døren?
– Ja, flere ganger. Vi vil ikke selge. Vi vil produsere den beste kvalitet i verden. Jeg sier det, ambisiøst nok, men vi mener det.
Humant
En del av nøkkelen er human avlivning.
– Stressfri laks, den skal ikke føle uro. Slakteprosessen er avgjørende. Det mener vi. Du kan ødelegge mye i slakten.
Luna drives etter flere strategiske pilarer: Integritet, innovasjon og finansiell styrke.
– Vi skal ikke øke så raskt at det går ut over finansiell bæreevne. Jeg kommer fra Nordagöta. Vi begynte oppdrett ved Sandavagur i 1992. Færøyene gikk konkurs 4. oktober i 1992. Jeg vet ikke om en kan bruke ordet konkurs, men det var det som skjedde, sier han.
Luna produserte 10.200 tonn laks, sløyd vekt i 2014. Det blir litt lavere i år.
– Vi går kanskje 2.000 tonn ned i år og kanskje 4.000 tonn opp neste år, basert på smoltutsett.
