Vi må gjøre ting riktig, selv om det tar lengre tid enn det både vi og Framtiden i våre hender kunne ønske.
Skretting håper at vi trenger så få år som mulig til å utvikle alternativer til soya fra Brasil. Vi i Skretting skal gjøre vårt for å få til dette raskt, og dere i Framtiden i våre hender vil sikkert være utålmodige med oss og «piske på» for å få opp farten. Det er helt greit, for vi er begge enige om at norsk havbruk trenger nye, alternative råvarer som gir et minst mulig fotavtrykk.
- Les også: Hvor mange år trenger dere, Skretting?
Dessverre kan vi ikke love hva forskningen på råvarer har levert om åtte år, for vi kan ikke si sikkert hva som skjuler seg bak horisonten. Det vi kan binde oss til, er Skrettings konkrete bærekraftmål som vi skal innfri innen 2022.
For oss er dette veldig kort tid. Vi kan ikke ta sjanser på matsikkerhet og dyrevelferd. Vi må gjøre ting riktig, selv om det tar lengre tid enn det både vi og Framtiden i våre hender kunne ønske.
Skrettings skal ikke kjøpe mer soya fra Brasil enn det vi gjorde i 2018
Selv om fôrproduksjonen øker, vil vi ikke dekke det økte råvarebehovet med å kjøpe mer soya fra Brasil enn det vi gjorde i fjor. Og selv om all soyaen vi bruker, er garantert avskogingsfri, så har vi også et indirekte ansvar for presset på regnskogen.
Derfor skal vi ikke bidra til å øke etterspørselen etter brasiliansk soya, og vi skal jobbe aktivt i Brasil for å påvirke til bedre jordbruksmetoder, også utenfor det som er vår direkte verdikjede.
Skrettings mål for alternative råvarer
Videre skal vi ta i bruk alternative råvarer som kan gjøre oss mindre avhengige av brasiliansk soya. Nye vegetabilske protein-råvarer skal utgjøre minst 10 prosent av fôret vårt innen 2022. Vi skal også utvikle og kjøpe sertifisert soya fra Europa.
Det kanskje tøffeste målet er at «Novel» (nye verdifulle) råvarer skal utgjøre minst 6 prosent innen 2022. Novel vil si helt nye og banebrytende råvarer som for eksempel insektmel, algeolje og protein fra fermenteringsprosesser som kan bruke CO2 eller tømmer som «mat» for bakterieproteiner.
Bærekraft koster
Men det hjelper ikke at Skretting utvikler verdens mest bærekraftige fiskefôr, hvis ingen vil kjøpe det. Alternativer til soya, fiskemel og –olje vil mest sannsynlig gjøre fôret og lakseproduksjonen dyrere.
Forskning og utvikling koster. Industrialisering/oppskalering er investeringskrevende og risikofylt. Disse nye råvarene vil koste mer, i alle fall i lang tid før volumene kommer opp på nivåer som gjør at kostnaden kan konkurrere med brasiliansk soya. Soya er tross alt verdens største proteinråvare, og norsk havbruk kjøper kun 0,5 prosent av brasiliansk soya.
Hele verdikjeden må ta ansvar
Om vi skal få til dette, så må hele verdikjeden være med å løfte. For kravet og behovet for økt bærekraft for norsk laks gjelder for fôrselskapene, havbrukerne og alle oss som serverer fisk til middag.
Vi trenger industrielle partnere som kan være med å ta utfordringen, og være med å dele regningen. Vi trenger at myndighetene gir økonomiske insentiver til de som vil satse og ta risiko.
Bli med og løft
Norsk lakseproduksjon er en betydelig og avansert verdikjede. Dette ser både miljøvernorganisasjoner og politiske partier. Så vår oppfordring til relevante beslutningstakere i og rundt denne verdikjeden er: Bli med og løft!
