Fiskeripolitisk talsmann i Høyre, Ove Trellevik, ønsker å få på plass en annen ordning enn dagens genbank i Hardangerfjorden. Han ser for seg et samarbeidsprogram mellom ulike aktører.
Ove Trellevik (H) møter oss i vandrehallen på Stortinget. Den tidligere offiseren i Sjøkrigsskolen geleider oss bestemt bort til sitteplassene. Det tar ikke lang tid før han snakker om et tema han virkelig brenner for.
– Jeg skulle ønske vi kunne fått til et program istedenfor genbank. Jeg ser for meg et samarbeidsprogram mellom oppdrettere, kraftnæringen, villfisklag og staten. Hvis vi sammen hadde hatt fokus på naturen og naturens krav til elven skal være for å få bærekraftige bestander, da hadde vi kommet lenger enn å diskutere om vi skal ha noen plasttanker med fisk oppi.
Selv sier han at et slikt samarbeid ikke er nært forestående.
– Men det er noe som opptar meg og jeg jobber med, sier han.
Vanskelig å forsvare genbanken
Tidligere denne uken kom nyheten om at genbanken i Hardangerfjord fikk fire millioner kroner innvilget gjennom revidert nasjonalbudsjett. Sårt tiltrengte penger for et prosjekt som var i ferd med å opphøre.
Trellevik som har utdannelse innen økonomi, stiller spørsmål ved genbankens kostnader.
– Høyre har hatt genbank i valgprogrammet tidligere, og vi har jobbet for å sette av penger til dette i statsbudsjettet. Men det har fått en helt annen kostnad enn vi tok utgangspunkt i. Spørsmålet er siden kostnaden er så høy, er det rett å forsvare en sånn genbank?
Før vi rekker å følge opp, svarer han på sitt eget spørsmål.
– Vi må få på plass en annen innretning i Hardangerfjorden.
– Hvilken annen innretning?
– Jeg ser for meg tiltak for å få tilbake livet i elva, er betydelig viktigere enn å samle ting på land for å lage en genbank i tilfelle det skulle forsvinne. Da er det bedre å gjøre tiltak i elva slik at man får naturen til å virke. Det kan være å sørge for at det sand og stein, nok gytegrus, at det er nok vann i elva, at man ikke overfisker og passer på at det ikke kommer feil fisk i elva, forklarer han.
Viser til forskning
Trellevik viser til forskning fra Havforskningsinstituttet når han skal utdype sine poeng.
– De ulike artene er ikke så ulike likevel. Dette minner meg om da jeg vokste opp, hvor vi drev med garnfiske i vest, og leverte fisk til Hardanger. Fisk som de kultiverte og satte ut i elvene. Allerede da ble fisk smittet med fisk fra andre elver. Vi visste ikke hvilken elv de tilhørte, fisken var ikke merket. Fisken kommer fra de to største elvene i Hardanger, og er ikke så stedbunden som enkelte hevder. Det er slik jeg oppfatter HI i de siste rapportene.
Hjertebarn
Men selv om politikeren fra Hordaland er svært engasjert i saken om genbank, er det flere områder som opptar han.
Trellevik tror i likhet med sin regjeringskollega Oskar Grimstad, at utviklingskonsesjoner kan være løsningen på mange problemer.
– Disse utviklingskonsesjonene har Norsk Industri omtalt som det beste industripolitiske tiltaket på flere tiår, og det er vårt hjertebarn. Man må utvikle en teknologi som viser at man kan drive rasjonelt og effektivt, samtidig som man sparer ressurser og utgifter med lus. Dette kan skje for eksempel i lukkede anlegg.
– Hvordan skal dere få næringen til å bruke lukkede anlegg?
– Vi må stimulere til at folk bruker lukkede anlegg gjennom å ha en for form for redusert konsesjonsavgift hvis man ønsker vekst i lukkede anlegg kontra åpne anlegg. Slik kan vi stimulere til mer miljøvennlig produksjon samtidig som vi øker veksten.
Han har null tro på at den nye produksjonsavgiften håndterer utfordringene i næringen.
– Jeg synes det er altfor tidlig å komme med enda en skatt oppå det som er fra før av. Med det skattesystemet som er foreslått nå med en sånn kilopris, så stimulerer ikke det til mer miljøvennlig posisjon i det hele tatt. Vi ønsker å få kontroll på lakselus, rømming og mer bærekraftig forproduksjon. Ingenting løses av denne kiloavgiften.
Gleder seg til høsten
Trellevik er glad for at et nytt system for vekst i havbruksnæringen trer i kraft i oktober.
– Endelig har vi fått på plass et forutsigbart vekstsystem, og det tror jeg næringen tjener på. Jeg forstår at de har vært utålmodige, og at det har vært urettferdig at de ikke har fått noen vekst. Men siden vi ikke har hatt et bedre system for å måle bærekraften, så har det kanskje vært rett å vente. Jeg ser med spenning fram mot høsten og de første rapportene.
Men han sier igjen det er viktig å ta hensyn til forskningen innenfor området.
– Jeg har møtt mange flinke folk, som har lyst å utvikle næringen og ser muligheter. Men de føler de står med begge armene på ryggen, fordi vi politikere ikke gir de friere spillerom til å vokse. Men vi må lytte til forskningen hva som er mulig innenfor bærekraftige rammer. Ingen er tjent med at vi biter oss i halen og får sånne tilstander som det var i Chile, avslutter Trellevik.
