Skepsis mot kobbererstatning: – Bekymret for økningen i bruk av nye stoffer der vi har lite kunnskap om langtidsvirkninger

Flere oppdrettere har redusert bruken av kobber som antigroemiddel på not. Det er imidlertid mangel på kunnskap om den mest populære erstatteren.

– Miljødirektoratet er positive til at næringen har redusert forbruket av kobber. Samtidig er vi bekymret for økningen i bruk av nye stoffer der vi har lite kunnskap om langtidsvirkninger.

Det skriver Cecilie Kristiansen, seksjonsleder for akvakultur, avløp og tiltak i sjø hos Miljødirektoratet, i en e-post til iLaks. Sammen med Havforskningsinstituttet (HI) vil Miljødirektoratet følge opp bruken av alternative impregneringsstoffer.

Advarer
I sin risikorapport for norsk fiskeoppdrett, trekker HI frem at bruken av kobber er redusert med rundt 75 prosent siden 2019. Dette ser de som positivt: Kobber som slippes ut fra oppdrettsanlegg er giftig for det marine nærmiljøet, og forsvinner ikke med det første.

Havforsker Bjørn Einar Grøsvik advarer samtidig mot bruken av nye antigroemidler, da det er mangel på kunnskap om effektene.

– Det er bekymringsfullt at vi risikerer å bytte ut et skadelig stoff med et nytt stoff som kan være like skadelig, sier Grøsvik i en sak på HI sine nettsider.

Giftig for miljøet
Stoffet han snakker om heter tralopyril (også kalt econea). Bruken av erstatningsstoffet økte med 86 prosent fra 2019 til 2022 – og fortsatte trolig å øke i fjor. Grøsvik mener det er for lite kunnskap om stoffet, slik at det blir vanskelig å si om det er et bedre eller dårligere alternativ for miljøet enn kobber.

– Vi vet at tralopyril blir akkumulert i skjell, og vi har funnet det i sediment i nærheten av oppdrettsanlegg, sier Grøsvik.

Tralopyril brytes ned i miljøet, men det er manglende kunnskap om hvor giftige og nedbrytbare reststoffene er. Et av endeproduktene er trifluoracetat.

– Dette endeproduktet viser at tralopyril tilhører perfluorerte stoffer (PFAS). Felles for alle PFAS er at de er giftige for miljøet, de brytes ikke ned, og de kan hope seg opp gjennom næringskjeden, forklarer Grøsvik.

Han mener at oppdrettere aller helst burde brukt giftfrie impregneringsalternativer. Slike løsninger finnes, men HI har ikke gjort en vurdering av disse.

Tabellen viser bruk av ulike stoffer som antigroemidler, oppgitt i tonn. HI mener at økningen av tralopyril, sinkpyrithion og kobberpyrithion (de to sistnevnte er identifisert som svært giftige for marine arter) gjør at stoffene bør inkluderes i fremtidige risikovurderinger.

Les også: En organisk kamp mot kobber

Norges ansvar
Nye impregneringsstoffer må godkjennes av Miljødirektoratet før de kan brukes. Siden oppdrettere ikke har plikt til å registrere bruk av stoffer/produkter som ikke er farlige, har ikke Miljødirektoratet oversikt over mengden giftfrie eller ufarlige stoffer som brukes av næringen i dag.

– Vi er for øvrig kjent med at flere oppdrettere har gått over til å bruke kobberreduserte nøter, det vil si nøter med mindre kobberinnhold. Enkelte produsenter har også markedsført nøter med coating som skal være biocidfrie (giftfrie, journ.anm), opplyser Cecilie Kristiansen i Miljødirektoratet.

Produksjon, omsetning og bruk av stoffer/produkter er regulert av EU og må følge EØS-avtalen. Tidligere var Storbritannia rapportør for tralopyril. Etter Brexit overtok Norge ansvaret for dette stoffet, og vurderer det nå for en eventuell re-godkjenning i EU. Vurderingen er ikke ferdig.

Ifølge Kristiansen brytes trifluoracetat ned i små mengder, og stoffet finnes naturlig i saltvann. Det er imidlertid et annet nedbrytningsprodukt som forekommer i større mengder, og som vurderes som «hovedmetabolitten». Dette skal være mindre giftig og brytes ned saktere enn tralopyril.

– Samtidig vet vi for lite om akkumulering i miljøet (både til sediment og i ulike typer organismer) både for tralopyril og hovedmetabolitten. Derfor er tralopyril nå inkludert i Miljødirektoratets screeningprogram for nye miljøgifter i 2024, forklarer hun.