Gir pålegg om kobbermåling under oppdrettsanlegg

Nyheter
1351

Kobber er giftig for dyrene som lever på sjøbunnen, og vi har nå sett eksempel på redusert artsrikdom nær oppdrettsanlegg, skriver Fylkesmannen i Hordaland på sine nettsider.

Fylkesmannen ser med uro på den sterke økningen i bruk av kobberholdig notimpregnering.

– Den økte mengden impregnering har vært mye større enn det som kan forklares med økt produksjon av fisk. I 2001 ble det brukt 0,4 gram kobber per kg produsert laks/ørret. I 2013 hadde denne bruken økt til 0,85 gram per kg produsert fisk. Samlet bruk av kobberholdig impregnering på landsbasis var i 2013 på 1.061 tonn. Bare en liten del av dette blir resirkulert i notvaskeriene. Dette betyr at hver laks som blir produsert førte til utslipp av en kobbermengde tilsvarende innholdet i en 50-øring. Av samlet utslipp av kobber til marint miljø står oppdrettsnæringen i dag for 75 prosent av utslippene, skriver Fylkesmannen videre.

Kobber er giftig i det marine miljø.

– Det er et grunnstoff og blir ikke brutt ned i naturen. Det kan bare fortynnes eller vaskes ut, noe som er en svært langsom prosess. Kobberforurensning fører til at dyr og planter forsvinner fra det forurensede området. Ulike arter har ulik tålegrense for forurensing. Miljøforskere karakteriserer kobber som det giftigste metallet for marine organismer etter sølv og kvikksølv.

Miljøstyresmaktene har lenge vært bekymret for utslipp av kobber. I 2005 fikk notvaskeriene pålegg om nullutslipp av kobber, da det viste seg at det ikke lenger var levende liv på sjøbunnen utenfor notvaskeriene. Utslippene kom da under kontroll, og notvaskeriene klarer nå langt på vei å stette kravet om nullutslipp.

– I dag kommer utslippene av kobber fra impregnerte nøter som står i sjøen. Notimpregneringen virker på samme måten som bunnstoff på båter, med en konstant avskalling av impregnering. Utstrakt bruk av høytrykksspyling for å holde nøtene rene har ført til at mer av impregneringen skaller av og havner på bunnen under anleggene. Et mellomstort oppdrettsanlegg kan ha et forbruk på 2,5 tonn kobber i året.

I november i år ga Fylkesmannen for første gong en oppdretter pålegg om å gjøre målinger av kobbermengden under oppdrettanlegget og området utenfor.

– Vi fikk en miljøundersøkelse fra et område nær anlegget som viste at sjøbunnen var forurenset av kobber, og at dyrene som skulle leve der var nesten helt borte. Dette er første gong vi har fått en miljøundersøkelse som viser at det kan være kobberforurensing som har så sterk påverkning på dyrelivet på sjøbunnen.

– Siste året har vi fått eksempler på at oppdrettslokaliteter kan være påvirket av kobberforurensing. Den sterke økningen i bruk av impregneringsmiddel, og at kobber blir liggende på bunnen i lang tid, gjør at vi er bekymret for utviklingen, heter det videre.

Det blir gjort miljøundersøkelser under alle oppdrettsanlegg, men til nå har måling av kobber bare blitt gjort på sjøbunnen et lite stykke unna anlegget.

– Måling av kobber direkte under anlegget skal inngå i miljøundersøkelsene i framtiden. Standarden for miljøndersøkelser er under revisjon, og vi vil da få bedre tall på hvor sterk forurensingen er under alle anlegg.

– Vi tror at den økte bruken av kobber henger sammen med bruk av rensefisk mot lakselus. En forutsetning for at rensefisken skal spise lus er at han ikke har tilgang på annen mat. Derfor må nøtene være rene og frie for groe. Nøtene blir derfor impregnert med kobber, og i tillegg reingjort med høytrykksspyling.

– Den sterke økningen i kobberbruken fører til at kobber samler seg under merdene. Kobber blir ikke brutt ned, og vil derfor påvirke miljøet og dyrelivet nær merdene i lang tid framover. Oppdretterne er også avhengige av dyreliv under merdene som kan spise opp spillfôr og ekskrement fra fisken. På den måten rammer de også seg selv.