Skatteforlik på syltynt politisk flertall. Nå intensiveres arbeidet med skattetilpasning

Oppdretterne ble spart for worst case scenario.

Torsdag ble det endelig satt punktum i den åtte måneder lange føljetongen om grunnrenteskatt på havbruk. En avtale, snekret sammen med Venstre og aksjonistpartiet Pasientfokus’ eneste stortingsrepresentant, sikret et særdeles spinkelt flertall for en særskatt som endte på nær halvparten av regjeringens opprinnelige forslag.

La det være sagt med en gang: Dette innebærer en betydelig politisk kostnad for regjeringspartiene.

Les også: Enighet om lakseskatten: – Vi er fornøyd med å rydde opp i et kaos og en alt for høy skatt

Teppehandel
Industripartiet Ap og distriktspartiet Sp har tapt et betydelig antall velgere langs kysten ved å først foreslå og ta belastningen med å argumentere for 40 prosent grunnrenteskatt (i tillegg til ordinær selskapsskatt på 22 prosent), for deretter å bøye av og fire seg ned til atskillig mer moderate 25 prosent. Næringsfiendtligheten og latterliggjøringen, som særlig finansminister Trygve Slagsvold Vedum og hans medløper Geir Pollestad har uttrykt overfor oppdretterne, vil ikke bli glemt med det første.

Det har vært en effektiv stemmesanker for de borgerlige. Mange velgere langs kysten har større tillit til sin lokale kapitalist enn politikerne i Oslo.

At avtalen er et nederlag for regjeringspartene, etter å ha gått så høyt ut, trenger ingen å tvile på. Venstres deltakelse i skatteforliket er regjeringens halmstrå for at skatten ikke blir barbert etter stortingsvalget om to år. Innad i Høyre og FrP vurderes liberale Venstres deltakelse som et knefall for skattehungrige sosialister.

Skatteforhandlingene, som lenge har hatt klare likhetstrekk med en teppehandel i en arabisk basar, og gjennomgående kommunisert i suveren forakt mot reglementet for børssensitiv informasjon, vitner om en prosess som har vært direkte uverdig for landets nest viktigste eksportnæring. Bunnfradraget har i beste fall vært utydelig kommunisert. Grunnrenteskatten ble, som kjent, innført allerede 1. januar, men oppdretterne har så langt ikke kunnet bokføre og betale skatten ettersom de ikke har visst hva de skulle betale.

Les også: – Det reelle bunnfradraget er 55 millioner kroner, ikke 70 millioner kroner

Oppdretterne har imidlertid gjort det eneste rasjonelle: Å fryse alle nyinvesteringer i påvente av hva som er lønnsomt eller tapsbringende å putte pengene inn i.

Worst case
Næringen ble spart for skrekkforslaget fra SV og Rødt. 48 prosent grunnrenteskatt – totalt 70 prosent selskapsskatt – ville gitt de facto konfiskering i stor stil av privat kapital og økt avindustrialisering.

Likevel er den avtalte skattesats, inkludert ordinær selskapsbeskatning, på 47 prosent for oppdrett i sjø både stiv og utfordrende å forholde seg til. Mye av skatteregimet og dets innretning er fortsatt uavklart. Neste runde blir advokatmat. Rettslige oppgjør for å meisle ut kjørereglene og de byråkratiske detaljene for den omfattende skattetilpasningen som allerede brer om seg.

Oppdrettsnæringens investeringer er ikke primært i sjø. De er stort sett på land. RAS-fabrikker, slakterier og filetlinjer koster atskillig mer enn flytekrager, fôrslanger og nøter. Istedenfor å bruke penger på innovasjon legger de integrerte oppdretterne nå inn ressurser på internprising av smolt, slakteri- og foredlingstjenester – som alle blir vesentlig dyrere enn før – for å dempe skattegrunnlaget og dekningsbidragene fra sjøanleggene. Resultat før skatt øker ikke, men inntjeningen og skatten omfordeles i verdikjeden.