En sammenligning med skatteincentiver for leteboring etter fossilt brensel på sokkelen skaper et inntrykk av at Regjeringen har større vilje til utvinning av olje og gass enn til å utvikle bærekraftig matproduksjon til havs.
Regjeringen gikk i fjor høst ut og varslet en storstilt satsning på havnæringene. I det nylig fremlagte skatteforslaget for oppdrettsnæringen er det ikke foreslått konkrete tiltak som forsterker inntrykket om satsing på havbaserte løsninger. Finansdepartementet fastslår tvert i mot, i proposisjonens kapittel 5.5, at havbasert oppdrett er beheftet med stor risiko, noe som kan gi et betydelig provenytap for staten. Regjeringen foreslår derfor ikke å legge til rette for nye skatteincentiver knyttet til havbasert oppdrett:
«Departementet viser til at det ut fra dagens utsikter for kostnader og priser ikke kan påvises grunnrente i havbasert oppdrett, og det er også usikkert om det kan forventes grunnrente i næringen på sikt. Begrensede tillatelser kunne i prinsippet gitt opphav til grunnrente. Havet er imidlertid ikke en begrenset lokalitet på samme måte som fjordene, der produksjonsvilkårene er særlig gunstige. Havbruk til havs vil derfor kunne være en mer mobil virksomhet, avhengig av utformingen på havmerden.
Hovedformålet med skattesystemet er å finansiere offentlig forbruk og investeringer. En grunnrenteskatt på havbasert oppdrett kan derimot gi et betydelig provenytap for staten dersom næringen aldri blir lønnsom.
For havbruk til havs legges det opp til en tillatelsesbasert ordning, der tidsbegrensede tillatelser kan auksjoneres ut.
På denne bakgrunn er det ikke aktuelt å innføre grunnrenteskatt på havbasert oppdrett. Departementet fastholder derfor forslaget fra høringsnotatet om at grunnrenteskatten på havbruk avgrenses mot akvakulturtillatelser for matfisk på lokaliteter til havs.»
Kaster bort mulighet for videreutvikling
PwC-advokat Kjetil Raknerud, som er spesialist på skatt i havbruksnæringen, mener at det er noe å lære av den tidligere leterefusjonsordningen for olje og gass.
– Formålet med den regelen, sånn jeg oppfatter det, var intensjonen om å legge til rette for mangfold på norsk sokkel. Her kunne man tenkt en tilsvarende begrunnelse for å ta inn for eksempel offshore havbruk inn i grunnrenteskatteregimet fra dag én, sier han.
Skatteadvokat Kjetil Raknerud: – Det som skjer med grunnrenteskatten på oppdrett er i praksis at staten ikke tar fremtidig risiko. Foto: PwC– Hvis du hadde gjort det i dag, og da med fullt fradrag for investeringer, så hadde det blitt det som økonomene ville like å kalle for et nøytralt skatteregime, der staten er med og tar sin del av risikoen fra første dag, påpeker han.
Raknerud mener derfor at skatteforslaget på havbruk og oppdrett er defensivt innrettet:
– Det som skjer med det skatteregimet som er foreslått nå, er i praksis at staten er med på å ta fremtidig risiko på det som ikke er spesielt risikofylt. Det er aldri noe som er ferdig utviklet, men den tradisjonelle oppdrettsvirksomheten i sjø har nok mindre potensiale for fremtidig utvikling, enn det det er på land eller innen offshore oppdrett eller annen type teknologi.
– Selvfølgelig er det biologisk risiko og klimatisk risiko i sjø, men investeringsrisikoen er nok større på land og offshore og andre steder, enn i de tradisjonelle merdene, presiserer han.
Kjetil Raknerud mener at fremleggelsen av det nye skatteforslaget kunne vært en mulighet til å stake ut en ny tydelig kurs for næringen:
– Det er en gylden mulighet til staten for å gi noen incentiver, til å trekke utviklingen i den retningen man vil. Jeg tenker at staten risikerer å gå glipp av en mulighet til å etablere incentiver til å videreutvikle næringen utover den tradisjonelle fjord- og kystaktiviteten, avslutter han.
– En stor suksess
Dersom man ser bort fra den åpenbare forskjellen i produkter og skattebelastning, har havbasert oppdrett flere likhetstrekk med letevirksomhet etter olje og gass. Aktivitetene skjer i havet på norsk sokkel, det er høyt kapitalbehov, stor risiko knyttet til utvikling av ny produksjon, og det dreier seg vanligvis om store, flytende enheter.
En annen viktig forskjell er at staten står skulder ved skulder med oljeselskapene gjennom skatteincentivene knyttet til leterefusjonsordningene for olje og gass. iLaks har snakket med Høyesteretts-advokat og partner i PwC, Per Christian Ask, som er ekspert på oljebeskatning, om ordningene.
Per Christian Ask. Foto: PwC– Fra og med inntektsåret 2022 ble det innført en kontantstrømskatt i særskatten. Både for letekostnader og kostnader til utbygging av prosjekter, og i prinsippet også driftskostnader, så vil oljeselskapene få utbetalt skatteverdien av særskatten i 2023, med mindre de er i skatteposisjon. Dette utgjør 71,8 prosent av kostnadene, forklarer Ask.
– Denne ordningen er en slags videreutvikling av leterefusjonsordningen fra 2005. Med det nye petroleumsskattesystemet får man utbetalt alle skatteverdier, uavhengig av om det er leting eller annet. I praksis har man utvidet dette til utbyggingsfasen.
– Begrunnelsen for ordningen var at man skulle likestille de som var i skatteposisjon med dem som ikke var i skatteposisjon, fortsetter han.
Innebærer det at man må sannsynliggjøre en fremtidig inntekt som man kan føre fradrag mot?
– Strengt tatt ikke. Det finnes eksempler på oljeselskaper som har hatt lange perioder med mislykkede prosjekter, som aldri har kommet i skatteposisjon.
Mulighet til å pantsette skattekrav
– En ekstradimensjon med ordningen er også at det er lov å pantsette skattekrav som er forventet utbetalt året etter, forteller Ask.
Hva betyr det?
– Det betyr at du kan pantsette krav mot staten, og bruke det som grunnlag for lån eller ekstern finansiering. Skattekrav kan du normalt sett ikke pantsette, men her har du særregler for oljebransjen. En konsekvens av denne ordningen er at det lar seg gjøre å redusere egenkapitalandelen i leteprosjekter betydelig.
Per Christian Ask konkluderer med at leterefusjonsordningen i oljebransjen har fungert godt:
– Leterefusjonsordningen som sådan har vært en stor suksess, fordi man har fått inn selskaper som aldri hadde vært der ellers.
iLaks har rettet en henvendelse med spørsmål til Finansdepartementet, men de har ikke besvart ved publisering av saken.
