Gjennom forskningsprosjektet Aquagraph, støttet av Norges Forskningsråd, skal Searis, Eide Fjordbruk og SINTEF Ocean rydde opp i datakaoset og hjelpe oppdrettere fokusere innsatsen der den trengs. Alt for å kunne ta bedre valg til det beste for fisk og forretning.
Men hvordan tar du det beste valget for fiskehelse, miljø og bærekraft, samtidig? Oppdrettere står daglig ovenfor vanskelige operative spørsmål, og når hendelser inntreffer, hva er det egentlig som er rotårsaken og hvordan kan vi hindre at det skjer igjen på best måte?
Dette er sentrale temaer med stor innvirkning på fisk, fortjeneste og bærekraft uansett om det er oppdrett på land, i en fjord eller langt til havs.
Data
– Om vi opplever dødelighet eller redusert kvalitet, så kan det være veldig vanskelig å finne årsaken. Vi har mye informasjon som kan hjelpe oss finne svaret og mange teorier, men det er for vanskelig å sette alt sammen og se sammenhenger mellom det vi gjør, miljøforhold, biologi, og utfallet vi får med dagens løsninger, sier Erlend Eide, CTO i Eide Fjordbruk og tredjegenerasjons oppdretter, i en pressemelding.
I Aquagraph handler det om å bruke moderne datateknologi til å strukturere og kunne se sammenhenger mellom alle datakilder som følger fisken.
– På samme måte som Google strukturerer og gjør all informasjon som finnes på internett søkbar, så utvider vi nå Clarify til å kunne gjøre det samme med oppdretternes egne data på et mye høyere detaljnivå enn hva som tidligere har vært mulig. Hva har fisken opplevd knyttet til miljø og påkjenninger, hvor har den vært og så videre. Til nå har vi fokusert på å samle, visualisere og samarbeide rundt data som følger fisken, men i dette prosjektet tar vi det et steg lenger og ser sammenhengene mellom alle datakilder, slik at man kan finne og følge den røde tråden fra rogn til slakt, sier Tore Norheim Hagtun, daglig leder og medgründer i Searis.
Strukturere
Searis samler gjennom sin dataplattform, Clarify, operasjonelle data fra settefiskanlegg, båter, oppdrettsanlegg og slakteri. Aquagraph bygger videre på dette fundamentet og gjør det mulig å strukturere data på en ny måte, slik at man får en uavbrutt datastrøm med alt fisken har opplevd. På den måten kan man både visualisere data på nye måter og bruke maskinlæring for å finne kilder til problemer og muligheter for forbedring.
Eide Fjordbruk stiller med data og bidrar inn som sluttbrukere i utvikling og uttesting av brukergrensesnitt og analyseverktøy. SINTEF Ocean bidrar med forskningskompetanse og lang erfaring innen både teknologi og biologi/oppdrett.
– Vi ser veldig frem til dette samarbeidet og tror vi kan få til mye spennende sammen. Vi har arbeidet med havbruk siden 2012 og har erfart at skal vi klare å ta næringen videre fra et «dataperspektiv» så må vi lykkes med fremtidsrettede prosjekter som dette. Nøkkelen til suksess er å kombinere årevis med operativ erfaring fra bransjen med mulighetene i moderne teknologi, og med støtte i tung forskningskompetanse, sier Tore Norheim Hagtun.
Utfordringer
Oppdrettsnæringen opplever en flom av ny teknologi, fra sensorer og kameraer til maskinlæring, som genererer mengder av informasjon som kan gi verdifulle svar på sentrale utfordringer i bransjen. Man går fra en situasjon med én måling om dagen til flere målinger i sekundet på viktige parametre, på alt fra fiskehelse og miljømålinger til økonomi. Det krever ny infrastruktur, nye verktøy og helt nye måter å jobbe med data på, både for fagekspertene, forskere og for leverandørindustrien.
– Den store forskningsutfordringen er å koble kunnskap om biologi og oppdrettsprosessen med mulighetene som kontinuerlig strømmende datamengder og nye databehandlingsmetoder gir. Det er svært spennende og utfordrende både fra et operativt og et mer teknisk ståsted. Med arbeidet som prosjektdeltagerne allerede har lagt ned hver for seg og sammen står vi i en sterk posisjon til å kunne få til noe veldig spennende framover, avslutter Sveinung Johan Ohrem, forsker i SINTEF Ocean.
