Avdelingsleder for fiskehelse i Åkerblå, Barbo Klagegg, mener det er vanskelig å oppnå nullvisjon om ILA, men at forebyggingsarbeid er viktig.
Tidligere denne uken publiserte Veterinærinstituttet den månedlige statusrapporten på forekomster av ILA.
Siden forrige månedsrapport er det påvist ILA på to nye lokaliteter i Møre og Romsdal. Så langt i 2017 er ILA påvist på sju lokaliteter. I tillegg til de to lokalitetene i Møre og Romsdal, er det én lokalitet i hvert av fylkene Hordaland, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.
Barbo Klagegg i Åkerblå sier hun ikke tror man kan fjerne ILA helt.
– Slik jeg forstår det av Veterinærinstituttet, så er det en variant av ILA viruset som gir bare en sånn forkjølelseliknende type, som er forholdsvis vidt forekommet i norske farvann. Den kan slå over i en patogen variant, som kan gi ILA-sykdom. ILA er en risiko vi må leve med. Det handler om å avdekke sykdom tidlig gjennom forebygging, sette i verk tiltak når vi får det og begrense det til sporadiske tilfeller.
- Les også: Gode vekstforhold for den blå åkeren.
Nedgang i Nordland
Nordland har de siste årene hatt en rekke tilfeller. I 2016 ble det registrert åtte tilfeller, i 2015 var det ni tilfeller, mens det i 2014 var det sju tilfeller. Nordland har totalt stått for totalt 24 av 37 tilfeller siste tre årene.
I år ser det vesentlig bedre ut, da det kun er registrert en forekomst av ILA og lavere forekomst de første sju månedene enn tilsvarende de tre siste årene.
Klagegg understreker at hun primært dekker Midt-Norge, men at hun kjenner til ILA-problemene som har vært i Nordland.
– Jeg vil tro det er effekten av tiltak som er iverksatt. Man har slakta ut de områdene som er rammet av mange tilfeller, og fått kontroll på situasjonen. Så nå er Nordland i samme situasjonen som resten av landet, det vil at det kommer sporadiske tilfeller. Slik vi også har sett i Midt-Norge, hvor det kommer sporadisk men blir liksom ikke noe mer ut av det. Det blir liksom ikke noe mer ut av det. Uansett om jeg ikke kjenner innadgående til regionen, er det positivt hva tallene viser.
Hun poengterer at man ikke skal uansett ikke konkludere for bastant.
– Det er veldig små tall, og det er få tilfeller av ILA i Norge. Man skal ikke trekke så mye ut av det.
Flere fylker enn noensinne
Hittil i år er det registrert tilfeller i seks forskjellige fylker. Det er flere fylker registrert i et enkelt år enn noensinne i rapportene fra Veterinærinstituttet.
Klagegg sier det kan ha noe med behandling av fisken å gjøre, at man bør redusere så mye så mye som mulig håndteringen av den.
– Det blir litt synsing, men sånn personlig så tenker jeg at nå håndteres fisken mer enn tidligere. Før satt man medikamenter rett i merda, det fikk stå i ro og man ferdig med lusa. Nå tar vi fisken opp, vi behandler den mange ganger og det er en stresspåkjenning for fisken. Jo mer en håndterer fisken, jo mer utvikler en type sykdommer som ILA.
Hun tar også opp en viktig risikofaktor.
– Vi må begrense risikoen for smitte mellom lokalitetene, det er viktig. Ha en god sonestruktur, slik at soner ikke påvirker hverandre. Det handler om å begrense kontakt mellom lokaliteter så mye som mulig. Det er en øket risiko siden det er en del kontakt mellom lokaliteter nå, for eksempel utveksling av utstyr utgjør en risikofaktor.
– Et viktig hjelpemiddel er PCR-diagnostikken
Klagegg mener oppdrettere er mer «på» nå når det gjelder ILA enn tidligere.
– Det er en sykdom oppdrettere er veldig oppmerksomme på, og som de er veldig opptatt av å forebygge. De er mer på alerten, og flinkere til å screene og avdekke ILA enn tidligere. Det er mer årvåkenhet.
Hun får støtte av Solveig Nygaard, daglig leder i FoMAS og spesialist på fisk. Selskapet jobber mot Rogaland og Hordaland.
– Et viktig hjelpemiddel er PCR-diagnostikken som gir mulighet til tidlig diagnostikk og raske tiltak. I vårt område har vi i tillegg mange ILA-frie områder som rutinemessig screener for ILA. Undertegnede har ikke sett klinisk ILA etter at pcr diagnostikken ble tilgjengelig. Nå stilles diagnosen stort sett før de kliniske symptomene oppstår og dette gir mulighet for raskere tiltak.
Hun trekkes også fram god overvåking for lave forekomster i eget område.
– I dette området har antall ILA-påvisninger vært lave og sporadiske de siste årene. Årsaken antas å være god overvåking og raske tiltak ved påvisning, det vil si at smittespredning stoppes. I tillegg er generelle hygieniske tommelfinger regler viktige for å hindre smittespredning.
