2019 var det året sjømateksporten for første gang passerte milepælen på 100 milliarder kroner. Nå tror Norges sjømatråd at eksportverdien kan nå 200 milliarder kroner innen 2030.
Norge eksporterte 2,7 millioner tonn sjømat for 107,3 milliarder kroner i 2019. Det er en volumnedgang på tre prosent og en verdiøkning på åtte prosent, eller 8,3 milliarder kroner mer enn i rekordåret 2018. Dette tilsvarer 36 millioner måltider hver dag hele året, eller 25.000 måltider per minutt, skriver Norges sjømatråd i en pressemelding.
– Norsk sjømatnæring leverer gode produkter som treffer trendene i samfunnet. Forbrukerne verden over ønsker sunn, bærekraftig mat med god smak, og det svarer norsk sjømat ut på en veldig god måte. Både havbruks- og fiskerisektoren har vært med på å bidra til en rekordhøy eksportverdi for 2019, sier Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd i pressemeldingen.
– Vi har hatt en prisvekst for flere av våre viktigste kommersielle arter, i tillegg til at den norske kronen har vært svak og markedsadgangen vært relativt god. I sum har dette ført til sterk etterspørsel og høyere priser for norsk sjømat, sier Tom-Jørgen Gangsø, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd.
Fornøyd Nesvik
I en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet uttaler Fiskeri- og sjømatmatminister Harald T. Nesvik dette om rekordåret:
– Det er svært gode nyheter for Norge. 2019 vil gå inn i historiebøkene. En svak norsk krone har betydning, men en verdiøkning på åtte prosent betyr like fullt at sjømatnæringen styrker sin posisjon og bidrar til enda mer aktivitet og jobber i hele landet. Først og fremst vil jeg gi honnør til alle de dyktige næringsutøverne som står på og skaper store verdier.
Departementet trekker også fram at sjømatnæringen for første gang skapte verdier for over 100 milliarder kroner.
– Rapporten som SINTEF og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) presenterte sist høst viser at sjømatnæringen bidrar med om lag fire prosent av bruttonasjonalproduktet. 29.000 årsverk utføres direkte i næringen, mens 37.000 årsverk skapes som ringvirkninger, heter det i pressemeldingen.
Havbruk og fiskeri
Forholdet mellom havbruk og fiskeri har i liten grad endret seg fra i fjor. Verdien fra havbruk utgjør 71 prosent, mens volumet utgjør 44,6 prosent.
Norge har i 2019 eksportert 1,2 million tonn fisk fra havbruk til en verdi av 76,5 milliarder kroner. Volumet har økt med sju prosent, mens verdien har økt med 5,6 milliarder kroner, eller åtte prosent, fra 2018.
Fiskeri utgjør 29 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi. Målt i volum utgjør fiskeri 55,4 prosent.
For fiskeri var eksportvolumet 1,5 millioner tonn, til en verdi av 30,8 milliarder kroner. Det er en reduksjon på ti prosent i volum, mens verdien økte med 2,7 milliarder kroner, eller 10 prosent, fra 2018.
Laks som forventet størst
Laks er i særklasse den største arten målt i volum og verdi. Eksporten av laks i 2019 var på 1,1 million tonn, mens verdien var på 72,5 milliarder kroner. Volumet økte med seks prosent, mens verdien økte med 4,8 milliarder kroner, eller sju prosent, fra 2018.
– Svekkelsen av den norske kronen og økt etterspørsel etter norsk laks er de to hovedårsakene til verdiøkningen i 2019, sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.
I 2019 har det vært en betydelig vekst i sjømathandelen mellom Norge og Kina. Ledet an av en dobling i eksporten av fersk laks, er det en verdivekst på sjømateksporten til Kina på 1,5 milliarder kroner.
– 2019 var året hvor norsk laks gjorde comeback i det kinesiske markedet. Gjennom året har adgangsprosesser kommet på plass, noe som sikrer norske virksomheter godkjenning til det kinesiske markedet. I 2020 er forventningen at den positive utviklingen for norsk sjømat til Kina fortsetter, sier Victoria Braathen, Norges sjømatråds fiskeriutsending til Kina.
– At laks er i særklasse den største arten målt i volum og verdi er ikke overraskende. Jeg har stor tro på at vi vil se en ytterligere vekst innen lakseoppdrett framover, men forutsetningen er at det skjer på en bærekraftig måte. Beslutningen om hvilke av de tretten produksjonsområdene som kan få vokse, kommer nå også snart, sier Harald T. Nesvik.
Før jul ble det kjent at trafikklysene ble utsatt til over nyttår.
Ørret er den andre store oppdrettsarten. Det ble i 2019 eksportert 59.600 tonn ørret til en verdi av 3,7 milliarder kroner. Volumet økte med 29 prosent, mens verdien økte med 707 millioner kroner, eller 24 prosent, fra 2018.
– I det store bildet følger ørretprisen prisen for laks. Det er årsaken til at prisen for ørret holdt seg på nesten samme nivå som i 2018, til tross for en relativt stor volumvekst, sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.
Markeder: Kina vokser raskest
Norske sjømatprodusenter eksporterte 1,6 millioner tonn sjømat til EU for 68 milliarder kroner. Det er sju prosent ned i volum, mens verdien økte med 2,4 milliarder kroner, eller fire prosent, fra 2018.
I 2019 ble det eksportert 506.000 tonn sjømat til en verdi av 21,4 milliarder kroner til Asia. Det er en vekst i volum på seks prosent, mens verdien økte med 3,7 milliard kroner, eller 21 prosent, fra 2018.
Til Øst-Europa var eksportvolumet på 168.000 tonn, mens verdien endte på 4,3 milliarder kroner. Det er en nedgang i volumet på to prosent, mens verdien økte med 676 millioner kroner, eller 19 prosent, fra 2018.
Polen er det største markedet målt i eksportverdi. Det ble eksportert 230.000 tonn sjømat til en verdi av 10,6 milliarder kroner. Det er en økning på en prosent i volum og en økning på 407 millioner kroner, eller fire prosent.
Danmark er nå det nest største markedet for norsk sjømat, målt i eksportverdi. Norge eksporterte sjømat for 9,2 milliarder kroner til Danmark i 2019. Det er en økning på 660 millioner kroner, eller åtte prosent, fra 2018.
Hvis man ser bort fra Polen, var Kina det største vekstmarkedet i 2019 – med en vekst på hele 1,5 milliarder kroner, eller 40 prosent, til en total eksportverdi på 5,2 milliarder kroner. Dette gjør Kina til Norges 7. viktigste marked i 2019.
Ser potensial for fordobling innen 2030
– Vi ser en økende trend, spesielt blant de unge, at klima, miljø, helse og sunnhet stadig blir viktigere. Betalingsvilligheten for mer bærekraftig mat øker i de aller fleste markedene, sier Renate Larsen.
– Våre undersøkelser og sjømatstudier viser at forbrukere verden over allerede i stor grad oppfatter sjømat fra Norge som trygg, bærekraftig og av høy kvalitet. Klarer vi i enda større grad å posisjonere norsk sjømat som det mest bærekraftige valget, viser våre beregninger at eksportverdien også de neste ti årene kan dobles, til 200 milliarder kroner, avslutter Larsen.
