Sjømat Norge om regjeringens forslag: «Over 90 prosent kutt uten samfunnsøkonomisk analyse»

Innføring av lusekvoter vil kunne rasere en av landets viktigste eksportnæringer og en av landets aller viktigste distriktsnæringer, mener Sjømat Norge.

Menon Economics og Copenhagen Economics har, på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, utredet hvordan et system med omsettelige utslippskvoter eller en avgift på utslipp av lakseluslarver kan utformes. Oppdraget er gitt i forbindelse med havbruksmeldingen, og har resultert i en rapport med anbefalinger for bruk av de to virkemidlene. 

Sjømat Norge leser rapporten som at den underbygger at det er kunnskap som mangler – ikke et avgifts- og kvotesystem for lakselus.

Sterkt kritiske til dette
– Sjømat Norge støtter målet om mindre lakselus og lavere miljøpåvirkning. Men vi er sterkt kritiske til regulering med avgifter eller omsettelige lusekvoter når helt grunnleggende forutsetninger fortsatt er uavklart, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge, i en pressemelding.

I forbindelse med havbruksmeldingen foreslo regjeringen å skrote trafikklyssystemet til fordel for et «insentivbasert virkemiddel» – som innebærer å erstatte dagens MTB-ordning med omsettelige lusekvoter, eller å innføre en avgift på luselarveutslipp.

Ifølge Sjømat Norge innebærer regjeringens forslag «over 90 prosent kutt uten samfunnsøkonomisk analyse».

Les også: Her er hovedpunktene i den nye Havbruksmeldingen

– Det er dramatisk
Menon-rapporten peker på at det ikke er vurdert at utslipp fra det enkelte anlegg kan tallfestes med tilstrekkelig sikkerhet til å danne grunnlag for en regulering på anleggsnivå. Sjømat Norge reagerer på forslag om at lakseoppdretteres produksjonskapasitet og verdifastsettelse skal styres av utslipp som ikke kan måles.

«Rapporten sier også at kunnskapen er enda svakere på lokalitetsnivå enn på produksjonsområdenivå, og at kostnadene ved store utslippskutt er dårligst kjent. Samtidig byttes miljøindikatoren fra laks til sjøørret, der kunnskapsgrunnlaget er enda tynnere. Med sjøørret som indikator gir modellen krav om kutt på over 90 prosent i modellerte utslipp fra Rogaland til og med Bodø,» skriver arbeidsgiverorganisasjonen.

– Det er dramatisk. Og det er foreslått uten at myndighetene har dokumentert hvordan det vil påvirke havbruksnæringen, hva omleggingen koster selskapene og ikke minst hva det vil kunne koste samfunnet, sier Ystmark.

Les også: – Ikke innfør nytt reguleringssystem før kunnskapen er oppdatert

«En fullstendig samfunnsøkonomisk analyse av tiltak mot lakselusindusert dødelighet ville i prinsippet også krevd en verdsetting av gevinsten ved å redusere eksternaliteten – altså den samfunnsøkonomiske verdien av redusert dødelighet på ville laksebestander – veid mot kostnadene ved å nå målet gjennom endret regulering av oppdrettsnæringen,» heter det i Menon-rapporten.

Mener regjeringen hopper bukk over Stortinget
«Et sentralt punkt i havbruksforliket på Stortinget var at kunnskapsgrunnlaget skulle sikres, slik at havbruket reguleres ut fra reell påvirkning. Det gjelder både faktisk og relativ påvirkning. Det arbeidet er ikke gjort. Menon-rapporten bygger på det samme kunnskapsgrunnlaget, som Stortinget har sagt ikke er tilstrekkelig,» konstaterer Sjømat Norge.

– Regjeringen bør snarest gi Vitenskapskomiteen (VKM)i oppdrag å gjøre en uavhengig faglig gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget om faktisk og relativ påvirkning. Det vil ta ned fronter, gi et sikrere grunnlag for reguleringen og bygge tillit mellom villfiskinteressene, havbruksnæringen, forskning og forvaltning, sier Ystmark.

Havbruksmeldingen foreslår å fjerne selskaps-MTB til fordel for lusekvoter. Sjømat Norge fastholder at dette ville endret hele grunnlaget for verdsettelse av selskapene. Menon peker i sin rapport på at kvoter som erstatning for MTB innebærer risiko for høyere volatilitet i produksjonsrettigheter – og en usikkerhet som kan redusere panteverdien.

– Selskapsverdi knyttet til lusekvoter vil dermed hvile på usikkert og potensielt variabelt pant, og stå og falle med et omstridt kunnskapsgrunnlag, uten empiriske målinger, sier Ystmark.

Les også: Reaksjoner om Havbruksmeldingen: – Dette er en radikal omlegging

Anbefaler å beholde lusegrenser på lokalitetsnivå
Menon Economics og Copenhagen Economics rangerer ikke mellom de foreslåtte virkemidlene, som er enten en avgift på utslipp av lakseluslarver eller et system med omsettelige kvoter for utslipp. Oppdraget gikk ut på å utrede hvordan hvert av tiltakene kan utformes, og rapporten slår blant annet fast at både kvoter og avgifter kan utformes slik at de gir aktørene insentiver til å redusere utslipp av lakselus.

Videre anbefaler de at både et kvote- og avgiftssystem differensieres på hvor og når utslippene medfører størst skade, og at lusegrensen på lokalitetsnivå videreføres. Når det gjelder sesongmessig differansiering, er rådet at kvoteplikten og avgiften differensieres mellom to perioder: én der villfisken er særlig eksponert for smitte, og én der eksponeringen er liten.

Rapporten konkluderer ikke over hvorvidt næringen bør betale for kvotene eller få tilbakeført avgiftsprovenyet.

Hele Menon-rapporten og anbefalingene kan leses her.

Les også: Forskere anbefaler å mer enn doble antallet produksjonsområder