Forskere anbefaler å mer enn doble antallet produksjonsområder

En HI-ledet forskningsrapport hevder at flere og mindre produksjonsområder kan gjøre det enklere å skjerme villaksen mot lakselus fra oppdrett. Derfor anbefaler forskerne å øke fra 13 til 28 «PO’er».

I dag er kysten delt inn i 13 produksjonsområder, med PO1 (Svenskegrensen til Jæren) som det sørligste og PO13 (Øst-Finnmark) som det nordligste området.

I rapporten «Forslag til reguleringsområder for lakselus», som er bestilt av Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD), tar Havforskningsinstituttet (HI) til orde for å dele opp hvert av de eksisterende produksjonsområdene i 1-4 mindre reguleringsområder. Grepet vil totalt gi 28 reguleringsområder for oppdrett.

Hovedårsaken til forslaget om flere områder, er at dagens 13 produksjonsområder ikke har tilstrekkelig homogenitet. Økt homogenitet vil gjøre villfisken mindre følsom for flytting av utslipp fra et anlegg til et annet, ifølge forskernes vurdering.

– De nye modellresultatene våre viser at det kan være enklere å regulere disse utslippene dersom områdene er mindre enn dagens 13 produksjonsområder, sier forsker Pål Næverlid Sævik i en nyhetssak fra HI.

Å ha enda flere områder enn 28 vil øke risikoen for lusesmitte på kryss og tvers av områdene, ifølge rapporten. Den foreslåtte løsningen med 28 områder er derfor et kompromiss mellom ønsket om stor homogenitet, og ønsket om lite eksternsmitte.

HI har ledet arbeidet med rapporten, og forskningsmiljø fra NINA (Norsk institutt for naturforskning), Norce, Veterinærinstituttet, Universitetet i Bergen og Sintef har bidratt i arbeidet.

Rapporten peker på at dagens 13 produksjonsområder ble innført med den hensikt å begrense smitte av lakselus mellom oppdrettsanlegg, mens målet med den nye bestillingen fra NFD er å begrense smitte av lakselus fra oppdrettsanlegg til villfisk.

Dermed kan den mest gunstige geografiske inndelingen se annerledes ut enn dagens inndeling i 13 områder.