Sjømatorganisasjonen håper at overvåkningsprogrammer og FHF-prosjekter kan bidra til å hindre, og finne tiltak mot, fremtidige manetangrep.
Perlesnormaneten viste seg å være en vanskelig inntrenger å bekjempe – og forberede seg på. I fjor drepte den tre millioner oppdrettsfisk i sjø.
– Vår oppgave som matprodusenter er å produsere sunn og frisk mat til verden, samtidig som fisken vår har det bra. Derfor er det klart at denne situasjonen er og har vært alvorlig, sier Henrik Wiedswang Horjen, kommunikasjonssjef i Sjømat Norge.
– Algeoppblomstringer og manetangrep vil kunne oppstå med jevne mellomrom, og det er noe vi må være forberedt på.
Varslet katastrofe
– Hvor var beredskapen?
Fisk med snuteskader etter manetangrep. Foto: Jonatan Nilsson / HavforskningsinstituttetFiskehelseekspert Brit Hjeltnes spør på X (tidligere Twitter). Mangelen på tiltak mot perlesnormanetens «herjinger», fikk henne til å ta til tastaturet. De høye dødstallene var sannsynligvis en varslet katastrofe, mener hun.
Allerede i 2021 og 2022 gikk Havforskningsinstituttet ut i media, og på egne flater, med informasjon om perlesnormaneten – i tillegg til at de varslet Mattilsynet og Fiskeridirektoratet.
iLaks har spurt Sjømat Norge, som representerer 900 sjømatbedrifter, om hvordan de oppfatter mulighetsrommet for beredskap i forkant av de mange manetangrep-hendelsene som satte sitt preg på senhøsten og vinteren.
– Opplever dere at informasjon om maneten kom ut til næringen før det «smalt» høsten 2023? Var maneten og dens skadepotensial et tema?
– Situasjonen med algeoppblomstring i 2019 viste oss hvor farlig denne type naturfenomener kan være for fisken, svarer kommunikasjonssjef Henrik Wiedswang Horjen.
– Algeoppblomstringer og manetangrep vil kunne oppstå med jevne mellomrom, og det er noe vi må være forberedt på, sier kommunikasjonssjef Henrik Wiedswang Horjen, på vegne av Sjømat Norge. Her ved en annen anledning. Foto: Tina Totland Jenssen– Sist gang perlesnormaneter var et betydelig problem var i 1997 og 2001, og det forklarer nok en del av hvorfor vi ikke har vært bedre kjent med hvilken trussel perlesnormaneter kan utgjøre.
Vanskelig å forsvare seg
– Kunne man ha vært bedre forberedt på tilstandene vi har sett i det siste, med høye dødstall etter manetangrep langs hele kysten?
– Vårt mål må alltid være å forbedre oss, og når et såpass høyt antall fisk har lidd som følge av manetangrep, gir det oss grunn til å reflektere over hva vi kan gjøre bedre, svarer Horjen, og legger til:
– Utfordringen med manetangrep er som ved algeangrep; det er vanskelig å forsvare seg mot.
Les også: Nær 3.000 tonn laks tapt etter giftig algeoppblomstring i Chile
Etablerer overvåkningsprogram
Ifølge Horjen er Sjømat Norge, sammen med forvaltningen, i ferd med å etablere en overvåkning av alger:
– Et slikt overvåkningsprogram vil også kunne benyttes for overvåkning av manetsituasjonen, og det vil være til hjelp mot fremtidige angrep, sier han.
For å være bedre forberedt til fremtidige angrep har Sjømat Norge også iverksatt et prosjekt hos FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering), som skal gi bedre kunnskap om hvordan man kan håndtere perlesnormaneter fremover, forteller Horjen.
Alvorlige skader
Perlesnormaneten har en sterk neslegift som forårsaker store skader og/eller dødsfall av fisk. Maneten kan bli mange meter lang, og deler seg lett opp i mindre biter som kommer seg inn gjennom nøtene.
En fisk med blødninger, sår og eroderte finner, én uke etter at perlesnormaneten kom inn i Havforskningsinstituttet sine anlegg. Foto: Margareth Møgster / Havforskningsinstituttet– Slik dere ser det, hva må til fremover for å forhindre fortsatt store tap og skader på fisk på grunn av perlesnormaneten?
– Det er vanskelig å finne gode tiltak mot maneter. Noen mulige løsninger er bruk av skjørt og boblegardiner. FHF har igangsatt et prosjekt for å vurdere ulike mulige tiltak, slik at vi har bedre kunnskap om dette neste gang dette blir et problem, sier Horjen.
