– For fjerde år på rad ser vi en nedgang i antallet rømte laks. Dette er selvsagt svært gledelig for en næring som gjennom mange år har lagt ned store ressurser i det rømmingsforebyggende arbeidet, sier Tarald Sivertsen, som leder Rømmingsutvalget i Sjømat Norge.
I 2016 rømte 126.000 laks og 62.000 regnbueørret. I 2017 viser den samme statistikken at det rømte 10.000 laks og 6.000 regnbueørret, skrev iLaks tidligere denne uken.
Tiltakene virker
– Dette gir grunn til stor glede og optimisme, men betyr ikke at vi er i mål eller kan tillate oss å redusere arbeidsinnsatsen. Sjømat Norge har en nullvisjon for rømming av fisk. Vi er imidlertid veldig fornøyd med å se at tiltakene virker og at vi er på rett vei, sier Sivertsen.
Den nasjonale overvåkingen av rømt oppdrettslaks i elv har hatt en tilsvarende positiv utvikling over flere år. Tallene for 2017 legges fram senere i år. Tilbakemeldinger fra blant Veterinærinstituttets undersøkelser av skjellprøver fra seks elver rundt Trondheimsfjorden, indikerer en fortsatt positiv utvikling også i 2017.
– I tillegg fortsetter havbruksbedriftene å finansiere uttak av rømt fisk fra elver der overvåkingen viser at det er behov for det. Dette skjer gjennom OURO (Oppdretternes sammenslutning for rømt oppdrettslaks), i tråd med forskriften som kom i 2015.
Beredskap
Samtidig som de rekordlave rømmingstallene fra Fiskeridirektoratet offentliggjøres, legges det også fram en revidert utgave av Veileder for beredskap ved rømming av fisk fra akvakulturanlegg. Denne var opprinnelig utarbeidet i et samarbeid mellom Sjømat Norge og Fiskeridirektoratet, men bak den reviderte utgaven står nå både Fiskeridirektoratet og alle de tre sjømatorganisasjonene.
Sjømat Norge holder fast på sin nullvisjon. Samtidig viser historien at uhell kan skje. I slike tilfeller er det avgjørende å ha en god og oppdatert beredskapsplan.
– Regelverket pålegger oss å ha en oppdatert beredskapsplan for rømming av fisk. Den nye veilederen inneholder informasjon om regelverket, god beredskap, hvordan rømming kan oppdages og begrenses, og hvordan gjenfangst kan effektiviseres, sier Sivertsen. Han vil særlig anbefale havbruksbedriftene å benytte seg av veilederens forslag til hvordan beredskapen kan øves.
Arbeidet fortsetter for fullt
– Allerede i starten av februar samler vi noen av havbruksaktørene for å diskutere ytterligere tiltak for å redusere risikoen for rømming. Vi har de siste ti årene hvert år kurset flere hundre i rømmingssikring, og det vil vi fortsette med også i 2018. Vi ønsker også å ha en god dialog med Fiskeridirektoratet om regjeringens vedtatte strategi mot rømming fra 2017, og vi deltar selvsagt i arbeidet med revisjonen av den tekniske standarden for flytende akvakulturanlegg, sier Sivertsen.
Han framhever at samhandlingen med myndighetene har vært svært viktig for å oppnå den positive utviklingen i rømmingstallene, og at dette er avgjørende også for det videre arbeidet.
