Regjeringen har i dag offentliggjort den første prøve-fargeleggingen av de 13 produksjonsområdene for laks og ørret langs kysten. Åtte av områdene får grønt lys og gir bedriftene mulighet til å øke kapasiteten med totalt 24.000 tonn.
Regjeringen vil senere fastsette hvordan tillatelsene skal prises og hvordan dette skal gjennomføres. Det eneste som er klart er at dette vil gi store inntekter til kommuner og fylker som legger til rette for havbruk langs kysten.
– Vi har jobbet for at størst mulig av vederlaget skal gå lokalt, og i samarbeid med Nettverket for fjord- og kystkommuner jobbet frem en god fordelingsprofil, sier Ystmark. Vederlaget vil fordeles til alle havbrukskommuner uavhengig av om de tar del i veksten eller ikke.
Tre produksjonsområder settes til gult, og to produksjonsområder settes til rødt. Fiskeriministeren har i denne omgang valgt å ikke ta ned produksjonen i de røde områdene på grunn av usikkerhetene i modellen.
– Trafikklyssystemet er nå inne i en innkjøringsperiode. Det er svært viktig at dette kvalitetssikres og justeres siden det vil styre utviklingen i en av landets største matproduserende sektorer. Pålegg om reduksjon vil dessuten ha betydelige konsekvenser for det enkelte selskap, sier Ystmark.
Bransjen er enig med myndighetene i at forekomst av lus skal være styrende for veksten, slik systemet legger opp til. Sjømat Norge mener det er avgjørende at myndighetene har et riktig datagrunnlag for sine beslutninger.
– Vi mener det er grunn til å stille spørsmål til kriteriene eller fargeleggingen, først og fremst fordi det er store usikkerheter i kunnskapsgrunnlaget. Flere fagmiljøer har påpekt dette. Sjømat Norge har i flere år etterspurt mer forskning for å sikre at trafikklysordningen skal fungere optimalt.
– Konsekvensen av å regulere næringen på feil kunnskapsgrunnlag kan være at landet går glipp av store mengder matproduksjon og betydelige inntekter som skal sikre velferden i Norge, sier Ystmark.
