Sjømat Norge mener at tallene i revidert nasjonalbudsjett ikke forteller hele sannheten.
Pengebruken som fremgår av dagens reviderte nasjonalbudsjett vekker reaksjoner. Tilrettelegging av nye datasystemer for Skatteetaten og etablering av normprisrådet vil i år koste 67 millioner kroner. Ifølge Sjømat Norges fagsjef for skatt, avgift og næringspolitikk, Peder Weidemann Egseth er regningen høyere.
– Vi fikk nettopp tall fra Skatteetaten som viste at de per i mars hadde brukt 10 365 (!) timer og ansatt 11 nye årsverk for å håndtere skatten, skriver han i en e-post til iLaks.
Egseth påpeker også at det allerede er har påløpt betydelig ressursbruk på tvers i forvaltningen.
Peder Weidemann Egseth. Foto: Sjømat Norge– I tillegg til Skatteetaten har også Finansdepartementet, Skattedirektoratet, Fiskeridirektoratet, Nærings- og fiskeridepartementet og flere brukt mye tid og kapasitet på dette, forklarer han.
Sjømat Norges skatte- og avgiftsekspert er likevel ikke overrasket over det som nå kommer frem. Tvert i mot er dette en forventet utvikling.
– Det var dette vi advarte mot. Byråkratiske utgifter som skyter i taket, risiko for systematisk overbeskatning, over 30 milliarder kroner i avlyste, nedskalert eller fryste investeringer langs kysten, og et normprissystem som er så komplisert at det fortsatt, over halvannet år siden det ble foreslått, enda ikke er etablert, legger han til.
Fagsjefen er bekymret utviklingen. Men han tror at det fortsatt er mulig å hente seg inn igjen.
– Nå må regjeringen stoppe opp, lytte til kysten, og innse at dette har gått for langt, er hans klare budskap.
