I et høringssvar til Nærings- og fiskeridepartementets forslag til hjemmel for å kutte lakseproduksjonen i «røde» produksjonsområder, ber Sjømat Norge om at eventuelt nedtrekk blir utsatt til 2021.
Sjømat Norge skriver i høringssvaret at det er prinsipielt betenkelig at myndighetene vil innføre en vidtrekkende hjemmel for å kunne gripe inn i alle havbrukstillatelser i et produksjonsområde og uten individuell prøving.
– Det er betenkelig med tanke på legalitetsprinsippet, borgernes rettsvern for etablerte posisjoner og behovet for forutsigbarhet, dersom det gis en så vid fullmakt til å fastsette forskrifter om generelle inngrep i akvakulturtillatelser uten noen form for individuell prøving, heter det i høringssvaret fra Sjømat Norge.
Organisasjonen mener en slik bestemmelse i realiteten vil ha tilbakevirkende kraft som kan gripe inn i eksisterende rettigheter, og at forskriften derfor må vurderes opp mot tilbakevirkingsforbudet i Grunnloven.
Usikre beregninger
Sjømat Norge peker videre på at det fortsatt er stor usikkerhet i modellene som brukes til å beregne effekten lakselus har på utvandrende smolt og villaksbestandene. Myndighetene kan ikke slå fast om modellene er egnet til å brukes som grunnlag for de inngripende tiltakene som foreslås.
Organisasjonen mener departementet heller ikke kan legge til grunn føre-var-prinsippet siden lakseproduksjonen ikke utgjør «en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet», slik det står i Naturmangfoldloven.
Samfunnskonsekvenser
Sjømat Norge understreker at de samfunns- og bedriftsøkonomiske konsekvensene ved eventuelt pålegg om kutt i matproduksjonen er betydelige, og at dette ikke er tilstrekkelig vurdert av myndighetene.
Organisasjonen mener det er vanskelig å se at effekten av nedtrekk i produksjonen står i forhold til konsekvensene av et slikt tiltak.
Ber om utsettelse
Sjømat Norge ber departementet samlet sett vurdere en utsettelse av eventuelt nedtrekk i de røde områdene til tildelingsrunden 2021. En av begrunnelsene er også at en rekke selskaper forsøker å tilpasse sin produksjon til det nye trafikklyssystemet, blant annet ved å bygge anlegg for storsmolt-produksjon. Dette krever store investeringer, noe som ikke har vært mulig å sluttføre i løpet av en toårsperiode. Det tilsier behov for en lengre overgangsfase, mener Sjømat Norge.
