Bekymret for manko.
Under årets Havexpo rettet Rudi Ripman Seim, i Benchmark Genetics Norway, en advarende pekefinger om at Norge ikke er selvforsynt med rogn. Han viste i sitt innlegg til at Norge i dag er netto importør av rogn med et særlig nasjonalt underskudd i perioden mai til oktober. Videre påpekte han at det norske rognmarkedet i 2021 utgjorde cirka 500 millioner rognkorn, og at om man regner tre kilo slaktet fisk per rognkorn vil det med 2,3 millioner tonn slaktfisk i 2030 tilsvare nesten 2,9 millioner tonn rund laks og nesten en milliard rognkorn. Han viste blant annet til Regjeringens ambisjoner om fem millioner tonn slaktet fisk i 2050 vil innebære nærmere to milliarder rognkorn.
Sjømatbedriftenes administrerende direktør, Robert Eriksson, deler Ripman Seims syn på saken.
Paradoks
– Det er et stort paradoks at verdens fremste lakseproduserende nasjon er avhengig av å importere rogn. Situasjonen burde vært stikk motsatt, og vi burde vært eksportør av kvalitetsrik rogn. Dette bør få fiskeriminister Skjæran til å våkne, og komme på banen, uttalte Robert Eriksson til iLaks.
En drøy uke etter har stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad, og partikollega med eks-statsråd Eriksson, tatt opp saken med fiskeriminister Bjørnar Skjæran på Stortinget.
– Deler statsråden næringens bekymring over manglende egenproduksjon av lakserogn, og vil statsråden legge til rette for snarlige forbedringer i stamfiskordningen, slik at næringen kan sikres forutsigbarhet for videre vekst og økt biosikkerhet? utfordrer Bjørnstad i et skriftlig spørsmål til fiskeriministeren.
Bjørnstad viser til at norsk rognproduksjon har tradisjonelt sett fulgt laksens naturlige kjønnsmodningssyklus og biologi, med sesongbaserte leveranser av rogn fra november til april. I tidligere tider snakket vi om noen få innlegg av rogn i året i settefiskleddet, men slik er det ikke lengre. Det har vært en eksplosiv utvikling i antall RAS-anlegg for settefisk i Norge, hvor disse har mellom seks til åtte rogninnlegg gjennom året og med høyere krav til biosikkerhet.
Rammebetingelser
I et normalår er import av rogn fra Island mellom 20 til 30 millioner rognkorn. Som følge av et presset rognmarked i Norge i år, anslås det fra Benchmark Genetics at tallet for 2022 blir nærmere 70 millioner rognkorn, ifølge Bjørnstad.
– En av hovedutfordringene er dagens regulatoriske rammebetingelser for å oppnå tilfredsstillende kapasiteter på kort sikt. Det norske regelverket står i sterk kontrast til hva som er gjeldende på, for eksempel Island, hvor myndighetene har en langt mer offensiv holdning til etablering av produksjon og arbeidsplasser for landbasert stamfisk. Ett annet vesentlig forhold er at dagens stamfiskordning er konkurransevridende, og hemmer fremtidig vekst. I Norge inngår stamfisklisensene under kategorien «Særtillatelser for produksjon av laks», og har vært gjenstand for flere revisjoner gjennom tidene.
– I en tid der havbruksnæringen investerer i fremtidig vekst både i sjø er det et stort tankekors at sykdommer som slår ut deler av den norske produksjonen ikke blir tatt inn i behovsvurderingen. Norge løper en stor risiko for å gå tom for rogn, og det vil ikke være rom for vekst uten import, mener Bjørnstad.
Statsråd Bjørnar Skjæran har foreløpig ikke besvart spørsmålet.
