Alvorlig bekymret over biosikkerheten i havbruksnæringen

Nyheter
0

Sjømatbedriftenes administrerende direktør, Robert Eriksson, er sterkt bekymret over manglende egenproduksjon av lakserogn. Han frykter at dagens situasjon kan bli en stor trussel mot videre vekst, og biosikkerheten. Biosikkerhet vil bli ett av hovedtemaene under Sjømatbedriftenes Landsmøte som starter i dag i Trondheim.

Under årets Havexpo rettet Rudi Ripman Seim, i Benchmark Genetics Norway, en advarende pekefinger om at Norge ikke er selvforsynt med rogn. Han viste i sitt innlegg til at Norge i dag er netto importør av rogn med et særlig nasjonalt underskudd i perioden mai til oktober. Videre påpekte han at det norske rognmarkedet i 2021 utgjorde cirka 500 millioner rognkorn, og at om man regner tre kilo slaktet fisk per rognkorn vil det med 2,3 millioner tonn slaktfisk i 2030 tilsvare nesten 2,9 millioner tonn rund laks og nesten en milliard rognkorn. Han viste blant annet til Regjeringens ambisjoner om fem millioner tonn slaktet fisk i 2050 vil innebære nærmere to milliarder rognkorn.

– Det er et stort paradoks at verdens fremste lakseproduserende nasjon er avhengig av å importere rogn. Situasjonen burde vært stikk motsatt, og vi burde vært eksportør av kvalitetsrik rogn. Dette bør få fiskeriminister Skjæran til å våkne, og komme på banen, sier Robert Eriksson i en melding til iLaks.

Gått ut på dato
Sjømatbedriftene mener, i likhet med Benchmark Genetics, at hovedproblemet er at dagens rammebetingelser har gått ut på dato for lengst, og at eksisterende regelverk har blitt et stort hinder for positiv utvikling.

Robert Eriksson i Sjømatbedriftene. Foto: Steve Hernes

– Tiden er overmoden for en revidering av rammebetingelsene slik at Norge får en tidsriktig stamfiskordning som kan fremme innovasjon og bærekraft. Dette er helt nødvendig om næringen skal imøtekomme de ambisiøse politiske målene om en femdobling av lakseproduksjonen frem mot 2050, sier Eriksson.

Ifølge tall Sjømatbedriftene har hentet inn fra næringen er importen av rogn fra Island i et normalår, mellom 20 til 30 millioner rognkorn. Men med dagens pressede rognmarked ligger det an til at importen i år blir nærmere 70 millioner rognkorn.

– Regulatoriske rammebetingelser er ikke til stede for å oppnå tilfredsstillende kapasiteter på kort sikt. Norge er, dessverre, i en for dårlig posisjon med tanke på kapasiteter på land. Dette er i sterk kontrast til hva vi opplever i forhold til Islandske myndigheter som har en langt mer offensiv holdning til etablering av produksjon og arbeidsplasser for landbasert stamfisk, sier han.

Konkurransevridende
Eriksson mener at ett annet vesentlig forhold er at dagens stamfiskordning er konkurransevridende, og det bidrar til å hemme fremtidig vekst. Han viser til at det i dag er en stor skjevhet mellom avlsprogrammene med hensyn til antall lisenser, og det er heller ikke tildelt nye de siste årene.

– Norge er ikke tjent med en ordning som medfører at vi er avhengig av import for å dekke vårt nasjonale rognbehov, og som dessuten virker innovasjonshemmende og konkurransevridende. Havbruksnæringen har god grunn til å være bekymret. Vi trenger ikke flere vakre ord fra politikerne – vi trenger handlekraft, og et nytt tidsriktig regelverk for stamfiskordningen. Statsråden kan ikke skjule seg bak det nedsatte utvalget som skal foreta en helhetlig gjennomgang av tillatelsessystemet. Vi kan rett og slett ikke vente til 2024/2025. Norge bør ha som ambisjon om å bli selvforsynt med rogn så raskt som mulig. Dette er selve grunnlaget for videre vekst i havbruksnæringen, og for ansvarlig biosikkerhet, avslutter Robert Eriksson.