– Det er uten tvil vårt mest avanserte produkt, sier Vegard Løvvig, om teknologileverandørens første «smartkamera».
Vi står midt i et godt opplyst industrilokale i Haugesund. Herfra ble det visstnok solgt fløteis fra Hennig Olsen, før ScaleAQ flyttet inn. Nå er hovedattraksjonen et svart undervannskamera på 15 kilo.
– Kongstanken med kameraet er at det er bygget rundt fôringskameraet, som sitter bakpå, sier Løvvig, som leder utviklingen av kamerateknologi hos ScaleAQ.

Oppdrettere har i dag et kamera for lusetelling, og et for å følge med på fôringen, forklarer kommersiell direktør Olve Byre.
– De ønsker heller å ha ett kamera å forholde seg til, og mindre utstyr i merdene. Mange har heller ikke kapasitet til å forholde seg til to ulike systemer. Derfor har vi utviklet et alt i ett-kamera, som bygger videre på teknologien fra fôringskameraene.
– Et nytt marked for smarte kameraer
ScaleAQ har levert kameraer i 30 år og er, ifølge Byres beregninger, den leverandøren som har levert flest kameraer til bransjen.
– Vi er nødt til å utvikle oss i takt med markedet, og det er dette markedet ønsker nå. Så vi tror timingen er rett. Markedet er mer modent for denne type teknologi nå, sier han.

Alt i ett-kameraet har fått navnet «Orbit One», og skal være det første alt-i-ett kameraet på markedet som kombinerer et fritt roterende kamera for fôring og observasjon, med et smartkamera.
Kameraet tok to-tre år å utvikle, fra idé til ferdiglansert produkt. Det settes sammen i Vietnam, men er testet i norske fjorder. Nå får det svingt seg i testtanken i Haugesund.

– Minst mulig duppeditter
Mattilsynet har gitt dispensasjon fra luseforskriften, slik at kameraet er godkjent til automatisk lusetelling. Da slipper fisken å telles manuelt.
– Det handler også om å ha færre forstyrrelser i merdene. Ha minst mulig duppeditter, sånn at fisken får stå mest mulig i ro. Når fisken forstyrres for mye, kan det lettere oppstå sykdom, skader og lignende, sier kommunikasjonssjef Øyvind Haram.

Haram mener at nøkkelen til suksess for havbruk i fremtiden, er å forstå mer av det som skjer i merdene. Fiskehelseperspektivet trekkes frem.
– I forhold til utfordringene i bransjen, er det bra at man får mulighet til å se på velferden og atferden i merdene. Hvordan oppfører fisken seg under et måltid, hvordan er svømmehastigheten, vekten og så videre, legger Byre til.
Telling i dypet
ScaleAQ satser også stort på nye produksjonsformer, som dypdrift, og har troen på at dette blir en sentral del av fremtidens havbruk.
– En stor driver her er nye produksjonsformer. Med nedsenkede merder må man ha et kamera som kan telle lus i dybden, sier Byre.

Les også: – Tror det vil være en mosaikk av nye produksjonsformer
«Orbit One» har to formål: Når det fôres, flyttes kameraet rundt for å følge med på fôringen. Utenom fôringstid flytter smartvinsjen kameraet rundt i hele merden for å samle inn bilder.
– Da får vi et representativt utvalg av hele biomassen. Mange har fastmontert kamera. Da får man ikke like god oversikt, sier Byre.
Steg for steg
Første produksjonsbatch er solgt, forteller Byre. I første omgang til to lokaliteter.
– Det er voldsom etterspørsel, men vi tar det steg for steg. Vi tror ikke at det er fornuftig å pøse ut hundrevis av kameraer i starten. Vi tar oss tid til å bygge opp ressursene rundt, sier han.

Men målet er bredt:
– At det skal være et sånt kamera i alle merder på sikt, sier Byre.
Før den tid skal kameraet opp av testtanken igjen, og under vann i Sunnhordland.






