– Vi har stor tro på at dette over tid blir en standard, sier fiskeriprofessor og CEO i SIFT Group, Torbjørn Trondsen. Nå får selskapet produsere laks på inntil fem kilo, på sitt landbaserte settefiskanlegg i Tromsø.
– Målet er å vise at man kan produsere både storsmolt og matfisk i et slikt anlegg, sier professoren.
SIFT Group har siden 2019 produsert storsmolt i pilotanlegget på Skittenelv, som ligger rundt 2,5 mil nordøst for Tromsø by. Her svømmer laksen motstrøms på land i lengdestrømsrenner.
I dag er det 860 laks i rennene. Selskapet har frem til nå kunnet produsere laks og ørret på inntil ett kilo, til forskningsformål.
– Det fungerte utmerket, sier Trondsen.
Nå har Statsforvalteren i Troms- og Finnmark gitt dem tillatelse til å produsere større laks.
– Vi vil justere konseptet og teste samme metode med laks på opptil fem kilo. Mange har ment at det er vanskelig å gå høyere opp enn ett kilo laks i lengdestrømsrenner. Vi vil bevise at det også fungerer på større fisk, sier Trondsen til iLaks.
Legoklosser
Den midlertidige tillatelsen til å ha større fisk gjelder i første omgang frem til høsten 2024. Statsforvalteren la til grunn at vektøkningen på laksen ikke vil føre til økning i biomasse eller beslaglagt areal.
Pilotanlegget har en maksimalt tillatt biomasse (MTB) på 20 tonn.
– Man kan ha storskala produksjon også med disse, sier Trondsen om lengdestrømsrennene, som kan stables både loddrett og vannrett. Rennene er 35 meter lange og to meter i bredden, og vannet går rundt og rundt. Foto: SIFT Group Illustrasjon: SIFT GroupNår det gjelder areal, kan man spare plass ved å bygge i høyden, forteller Trondsen.
Rennene kan bygges i alle retninger, omtrent som legoklosser, forklarer han. Det vil si at de kan stables både i høyden, som en boligblokk, og i lengden. Rennene er koblet til hvert sitt RAS-anlegg, som reduserer energibruken på vann.
Som i elva
Teknikken er basert på forholdet mellom vannmengde og sirkulasjon i rennene. Vannhastigheten kan styres etter behov, slik at strømmen tilpasses fiskens størrelse.
– Fisken svømmer motstrøms, som de gjør i en elv. Det gir også trim for fisken, vi gir dem en optimal tredemølle, om man kan si det sånn, sier Trondsen.
– Vi har stor tro på at dette over tid blir en standard for oppdrettslaks. Det er åpenbare fordeler.
I tillegg til at produksjonen kan gjøres arealeffektivt, peker han på lavt fôrforbruk. Ifølge Trondsen er de nede i en fôrfaktor på 0,7 med flytefôr, mens det i oppdrett i sjø ikke er uvanlig med en fôrfaktor på 1,25.
Slik ser det ut i lengdestrømsrennene. Trondsen forteller at metoden kan brukes til oppdrett av flere fiskesorter, som torsk, kveite og flatfisk. Foto: SIFT GroupHan mener også det er en fordel at fisken står tett (opptil 200 kilo per kubikk), da det gir større kapasitet per kvadratmeter.
En tidligere versjon av teknologien bygger på liknende systemer fra Europa, blant annet fra anlegg i Spania, Portugal og Nederland som produserer piggvar og sjøtunge. SIFT Group har tilpasset oppdrettsmetoden til pelagisk fisk som laks.
God drahjelp
Trondsen forteller at pilotprosjektet har fått støtte av Innovasjon Norge og flere investorer i nord, og gir uttrykk for at kontakten med myndighetene ikke har vært en motstrøms prosess.
– Vi opplever myndighetene som veldig positivt innstilt til å prøve ut alternative metoder. Om man kan produsere så og si uten dødelighet eller utslipp, er jo det en drøm for mange i næringen.
Han forteller at de ikke har hatt noe dødelighet siden august, etter å ha tatt lærdom av tidligere småuhell. Økt fiskevelferd er et premiss for driften, sier han. De skal også ha hatt minimale utslipp på grunn av vannrenseanleggene.
Det største hinderet for videre utvikling, er tilgangen på strøm, mener Trondsen.
Prosjektet er avhengig av stabil tilgang på strøm, døgnet rundt. Trondsen tror at sol- og vindkraft muligens kan fungere som supplement, men at de ikke kan basere seg på dette.
– Vår hypotese er at det er investeringsvilje når man ser at fisken har det bra og vokser normalt, og at kostnadsnivået er det samme som i sjø, svarer Trondsen, på spørsmål om de har merket noe til dyrtid og investeringsvegring. Foto: Privat– Jeg oppfatter strøm som den største knapphetsfaktoren for å få til noe skikkelig i nord, sier han.
Skal hente 30 millioner
Fra en årlig MTB på 20 tonn, har selskapet ambisjoner om å gradvis øke dette til mer enn 30.000 tonn.
Ekspansjonen er tett knyttet til tilgangen på kompetente folk, understreker Trondsen.
– En ting er teknologien, en annen er folka. Det trengs avansert kunnskap og kompetanse, og vi mener det er viktig at denne bygges opp, sier han.
Les også: Trondsen og Øyestad satser på landbasert laks: – En revolusjon
Nå har selskapet søkt om konsesjon på 2.000 tonn, som ligger til behandling. De skal hente 30 millioner kroner for å bygge det første kommersielle anlegget basert på piloten, også i Tromsø kommune.
– Vi føler at vi er på rett vei, og optimismen er stor, fastslår Trondsen.
