– Vinner ikke sympatimestersskapet.
– Debatten er polariserende og unyansert. Den bør ikke handle om hvorvidt Gustav Witzøe personlig har råd til å betale formueskatt eller ikke. Det er den opplevde urimelighet som rammer norske eiere, i en konkurransesituasjon, som bør debatteres, sier hovedtillitsvalgt (NNN) hos SalMar, Hans Stølan.
– Kaski breker ut av seg noe uvitenhet om norsk oppdrettsnæring generelt, men det får nå være. Jeg blir bekymret for bedriftens fremtid, med tanke på framtidige investeringer og fortsatt norsk eierskap, med slike holdninger som Kaski og SV forfekter. Særlig når hun uttaler at «han kan heller selge seg ned, for å være i stand til å betjene formueskatten.» Det blir så håpløst å komme med noe sånt, sier en svært oppgitt Stølan, fra sitt kontor på Frøya.
Billige poenger
– Witzøes selskaper har rundt 5.000 ansatte langs kysten av Norge. Det er klart vi er bekymret for både arbeidsplassene og de mange lokalsamfunn langs kysten, når en hører de holdninger Kaski og SV forfekter angående norsk eierskap. Det er billige poenger, og det er en vanskelig sak, nærmest umulig å debattere, uten at den sedvanlige fattige og rik konflikten blusser opp.
– Da kommer de billige poengene, blant annet fra SV, om at han har råd til å betale og bidra til felleskapet, også videre også videre. Det blir så billige argumenter, ikke noen nyansert debatt eller klima, sier han. Det blir Witzøes personlige økonomi, og om han må selge seg ned, eller flytte utenlands som blir tema, da blir det bare feil, sier Stølan.
Han har de siste dagene fått mange reaksjoner fra medlemmene i produksjonslokalene til SalMar, på det de oppfatter som personangrep, og en lite nyansert debatt.
– Vi som jobber her til daglig, og vet litt mer om hvordan næringa fungerer, har ett helt annet grunnlag enn de som sitter og drikker kaffe latte i Oslo. Verden ser annerledes ut når du sitter på kysten enn om du sitter i Oslo, i forhold til hva som kreves av investeringer for å ha kunne ha lys i husene, sier Stølan.
– Vinner ikke sympati
– Du klarer jo aldri å vinne noe sympatimesterskap ved å klage på formueskatten. Det kan man heller ikke forvente, men man må kunne forvente at debatten blir litt nyansert. Ikke minst at den tar med scenarioer om bedriften skulle gå med underskudd. Og hva går vi glipp av i form av investeringer, når bedriften skal tappes for egenkapital år etter år, for å betale den særnorske formueskatten, sier hans Stølan.
– For enkelte så er det absolutt verste med norsk oppdrettsnæring, ikke rømminger og lus. Neida, det verste er at det er god inntjening, og at det faktisk er folk som blir rik. Det er i enkeltes øyne det verste med næringa. At den er subsidiefri fra staten er også to horn i sida på enkelte, slik oppleves det. Har næringa vært sponsa opp til ørstolan fra statens sin side, så har vi hatt en bedre standing i enkelte miljø, sier han, og tilføyer:
– Se imidlertid for dere følgende scenario: Selskapene går med underskudd – hva skjer da. Uten overskudd intet utbytte selvsagt, men formueskatten skal likevel betales. Witzøe blir da nødt til å betale 270 millioner i formueskatt, for sine eierandeler i bedrifter som går dundrende underskudd. Altså må Witzøe låne 270 millioner eventuelt selge seg ned i sine selskaper for å betjene formueskatten. I en konkurransesituasjon med utenlandske eiere, høres dette rettferdig ut, og gavner dette norsk eierskap, spør en frustrert Hans Stølan.
– Det er klart at lokalt eierskap har avgjørende betydning for bedriftens veivalg fremover i tid. At eierskapet er lokalisert her på Frøya, bidrar til veldig mye lokalt her, og tilsvarende langs hele norskekysten. Det vil ikke dryppe så mye på lokalsamfunnene om eieren sitter på Kypros, sier Hans Stølan.
Stølan har vært ansatt i SalMar siden 2002, kun avbrutt av fire år som ordfører for Arbeiderpartiet i Frøya kommune. I dag er han medlem av kommunestyret, og representerer Senterpartiet. Stølan presiserer ovenfor iLaks, at han utelukkende uttaler seg som hovedtillitsvalgt for NNN i SalMar.