Ny konsesjonsfangst for frøyaoppdretteren.
I juni i fjor vurderte Fiskeridirektoratet at konseptet «Smart Fish Farm» (SFF) falt innenfor ordningen med utviklingstillatelser, og gikk videre med behandling av søknaden med sikte på tildeling av en eller flere utviklingstillatelser. Senere samme år, i november, ga Fiskeridirektoratet delvis avslag til SalMar. Det var opprinnelig søkt om 16 tillatelser i mars 2017, men direktoratet gikk videre med med behandling av søknaden oppad begrenset til åtte tillatelser.
Nå har Fiskeridirektoratet avgjort at selskapet Mariculture (som står som søker) får åtte utviklingstillatelser for konseptet. SalMar eier 51 prosent av aksjene i Mariculture, og frøyaoppdretteren har tidligere informert Fiskeridirektoratet om at de ikke vil kommer til å klage på det delvise avslaget.
«Fiskeridirektoratet gir MariCulture tilsagn om åtte tillatelser á 780 tonn maksimalt tillatt biomasse. Tillatelsene gis med en varighet på fem år fra lokalitet er klarert og tillatelsesdokument er utstedt», heter det i fredagens vedtak fra Fiskeridirektoratet, som har kommet fram til at konseptet vil kunne være realiserbart og oppfyller vilkåret om «betydelig innovasjon».
Koster 1,5 milliarder kroner
SFF har en diameter på 160 meter og har plass til tre millioner laks. Prosjektet koster svimlende 1,5 milliarder kroner, eller for å være nøyaktig, 1.458,7 millioner kroner. «Ocean Farm 1» (OF1), som ble satt i sjøen i 2017, har plass til rundt 1,5 millioner laks. Den har til sammenlikning en diameter på 110 meter og kostet 690 millioner kroner. OFI har tidligere fått åtte utviklingstillatelser.
SFF skal etableres i Norskehavet uten Trøndelagskysten. Prosjektet kan da da inngå i SalMars industrielle infrastruktur med produksjon på flere lokaliteter, tilgang til lakseslakteri og tilgjengelig kapasitet til å produsere tre millioner smolt for enheten.
Mener SFF kan løse nærings arealutfordringer
Ifølge Fiskeridirektoratet innebærer SFF utvikling av ny anleggs- og utstyrsteknologi, og derfor mener direktoratet at vilkåret om at prosjektet kan bidra til å «utvikle teknologi» er oppfylt.
SalMar har lagt til grunn en 100-årsstorm med signifikant bølgehøyde på 15 meter prosjekteringen. Ifølge oppdretteren vil konseptet dermed kunne benyttes på eksponerte områder uten begrensninger langs hele norskekysten.
«Etter Fiskeridirektoratets vurdering vil det å designe anlegget for sjøtilstander som oppgitt i søknaden kunne åpne opp for akvakulturproduksjon på store arealer langs norskekysten», skriver direktoratet, som mener at prosjektet kan bidra til å løse næringens arealutfordringer.
Fiskeridirektoratet mener også at konseptets primære bidrag når det gjelder formålet med utviklingstillatelser nettopp knytter seg til arealutfordringer.
Forskjeller mellom SFF og OF1
Direktoratet viser også til forskjeller mellom «SFF» og «OF1», fordi det ikke skal tildeles tillatelser til like eller tilnærmet like prosjekter, da dette ikke vil bidra til å oppnå formålet med ordningen.
«Noe av det Fiskeridirektoratet vurderer som hovedforskjellen mellom de to konseptene når det gjelder oppdrettsteknisk utstyr er SFF sitt integrerte fiskehåndteringssystem som gjør at man kan flytte, sortere, telle,behandle og potensielt bløgge fisk internt i enheten. All behandling av fisk vil derfor foregå inne i selve sentersøylen. Behandlingsoperasjoner kan da foregå uavhengig av eksterne fartøy, uten utslipp til omgivelsene og er nesten upåvirket av værforhold. OF1 har ikke tilsvarende løsning integrert og vil i slike sammenhenger være avhengig av eksterne fartøy», skriver direktoratet.
Direktoratet trekker også fram at det en betydelig forskjell i anleggenes dimensjoner og produksjonskapasitet når man ser på volum og tetthetsbegrensninger.
«Fiskeridirektoratet finner etter en helhetvurdering av SFF er tilstrekkelig ulik OF1 og andre omsøkte konsepter både når det gjelder strukturelt design og funksjonalitet på så eksponerte lokaliteter», heter det i begrunnelsen på hvorfor de to prosjektene ikke er like eller tilnærmet like.
