Det familieeide selskapet, som har kontor i Salangen i Troms, har bygd opp sin egen fôrsentral i Salangsverket. Her skal etter hvert all fôring til alle selskapets lokaliteter styres fra. For tiden er kun to av lokalitetene, ved Keiprød i Lavangen og Mohamn i Dyrøy, som fôres herfra, mens det jobbes med å implementere lokaliteten i Skjellesvika i Harstad kommune til sentralen.
Det opplyser leder for fôrsentralen, Tom Andre Kristoffersen.
– Vi har som mål at alle av våre lokaliteter skal styres fra fôrsentralen, sier han.
Selskapet har totalt seks matfisk-konsesjoner og seks lokaliteter i Troms, og for tiden er det fisk på tre av lokalitetene. Det vil komme fisk i en fjerde lokalitet i løpet av våren.
Kontroll på fôring
Sentralen har tre arbeidsstasjoner med åtte skjermer på hver stasjon og driftes i dag av to operatører. På sikt vil de utvide til tre ansatte. Kristoffersen forteller at den største fordelen med en slik sentral er at det blir satt mye større fokus på det med fôring, og at man får ansatte som spesialiserer seg innen oppgaven.
– Det har alltid vært viktig for Salaks å ha god kontroll på fôringen. Fôring er tross alt den største innsatsfaktoren, og gjennom investering i fôrsentralen ønsker vi å forbedre vår gjennomsnittlige fôrfaktor. Det er fôrsentralens hovedoppgave og formål, fortsetter han.
Miljøbelastning
Et særdeles viktig moment for selskapet, som Kristoffersen trekker frem, er miljøbelastningen ved overfôring.
– Hvis det overfôres på en lokalitet fører det til at lokaliteten punktbelastes. Det gir et dårlig miljø for fisken i og utenfor merdene, og fører til en dårligere økonomi for selskapet, som følge av at utnyttelsesgraden av fôret ikke er tilstrekkelig, poengterer han.
Utfordringer
Han legger til at en annen fordel med sentralen er at de på denne måten kan frigjøre personell som tidligere fôret fra flåten, til å gjøre daglige gjøremål i anlegget.
– Det gjør det mulig å lykkes med denne måten å drifte på, sier Kristoffersen. – Det er selvfølgelig noen utfordringer med å styre denne type oppgaver via kameraovervåking og internett.
– Man mister en sans, hørselen. Vi mister muligheten til å høre hvordan de mekaniske komponentene, som aggregat, blåsere, velgerventiler, fôret gjennom slanger og så vider, jobber ombord på flåten. Men det jobbes med å finne teknologiske løsninger for å erstatte sansene vi mangler.
Kurset ansatte
I samarbeid med Norsk Maritim Kveldsskole har selskapet nylig gjennomført ROC-kurs av 20 av sine fartøyoperatører, der alle gjennomførte og fikk utstedt ROC-sertifikat.
– Det er selvfølgelig positivt at flest mulig kjenner til hvordan utstyr fungerer, i tillegg til at de er i stand til å bistå andre hvis det skulle være nødvendig, sier en fornøyd nestleder hos Salaks, Ken Rune Bekkeli, og legger til at det ikke er et krav alle deres ansatte på lokalitetene har sertifikatet. Kun de som opererer fartøyene.
I alle fartøy som har ROC-utstyr er det krav om at operatører ombord på fartøyene har ROC (Restricted Operator’s Certificate). Sertifikatet gir en innføring i maritim kommunikasjon og kvalifiserer til tjeneste på fartøy innen radiodekningsområde A1, som er kystnære farvann, og har en gyldighet på fem år.
