Rømming fra oppdrett – fortsatt et stort problem

Meninger
0

Hvor lang tid går det fra et hull oppstår til det blir oppdaget?

Rømming av fisk fra oppdrettsanlegg i sjø er fortsatt et problem for næringen, for miljøet og samfunnet for øvrig. Dette til tross for bransjens lange erfaring med tiltak mot rømming og myndighetenes skjerping av krav. 

Tall fra 2010-2016 viser at 76% av rømmingshendelsene skjedde på grunn av hull i not (Sintef OC2017-116). Følgelig er hull i not den viktigste faktoren å ta tak i for å forhindre rømming. 

I Forskrift om krav til teknisk standard for akvakulturanlegg for fisk i sjø, innsjø og vassdrag (NYTEC23) heter det i §44 at «Dersom innehaver av akvakulturtillatelse har, eller burde ha, kjennskap til avvik ved produkter eller tjenester som kan føre til rømming av fisk, plikter vedkommende uten ugrunnet opphold å iverksette egnet tiltak for å hindre eller begrense rømming.»

I Forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder heter det i §13 at «Nøter som skal brukes i akvakulturanlegg skal kontrolleres før de tas i bruk, og regelmessig under driften. Dersom maskebrudd påvises under drift skal dette utbedres snarest. Dersom maskebruddene er så små at fisken likevel ikke kan rømme, skal maskebruddene utbedres innen 30 dager

Det er altså krav til «regelmessig» kontroll av nøter under drift, uten at inspeksjonsintervallet er nærmere spesifisert. Krav til aksjon slår først inn når maskebrudd er påvist eller når oppdretteren har kjennskap til avvik – og hull i not vil være et slikt avvik. Men det er ingen spesifiserte krav til hvor lang tid det maksimalt kan ta fra et hull oppstår til det oppdages. Hvor lang tid et hull er åpent og størrelsen på det, har åpenbart stor betydning for hvor mye fisk som rømmer.

Tiltak for å forhindre at hull oppstår er vel og bra. Men hull vil forekomme også i framtiden, derfor må hull kunne oppdages raskt slik at reparasjon kan iverksettes.

En risikoanalyse med hensyn til rømming, bør derfor definere grense for hvor lenge det maksimalt kan gå før et hull med viss sannsynlighet blir oppdaget, og denne grensen bør være en del av regelverket. Det er behov for skjerping, ellers blir «nullvisjon for rømming» kun en lek med ord for å tilfredsstille en kritisk opinion.

Et åpenbart tiltak for å begrense den tid det tar fra et hull oppstår til det oppdages er hyppige notinspeksjoner. For øvrig konkluderte et forskningsprosjekt utført av undertegnede, MOWI, Akva Group og NORCE med at det er mulig å detektere belastninger på not med høy følsomhet slik at målrettet inspeksjon raskt kan iverksettes dersom det er fare for maskebrudd. Men fravær av krav til tidsfaktoren når det gjelder å oppdage hull, fjerner ethvert incentiv til å ta i bruk ny teknologi på området.