Fylkesmannen i Hordaland publiserte 17. februar 2016 en meddelelse hvor det gis uttrykk for at kommuner i Hordaland ikke bør imøtekomme søknader fra oppdrettsnæringen om dispensasjon fra kommuneplanen for flytting eller utvidelse av akvakulturanlegg.
Meddelelsen har vakt reaksjoner blant aksjonærene i Salmon Group.
«Gjennom meddelelsen demonstrerer Fylkesmannen i Hordaland helt særegne oppfatninger om utviklingen av norsk fiskeoppdrett og de faktiske og rettslige rammevilkår næringen for øvrig opererer innenfor.
Meddelelsen gir også grunn til å stille spørsmåltegn ved Fylkesmannens forståelse av gjeldende regler om kommuners arealdisponering og grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper om krav til individuell behandling av dispensasjonssaker. Det er videre vanskelig for næringen å se hvordan den egenutviklede politikken som nå kommuniseres fra Fylkesmannen i Hordaland kan være i tråd med regjeringens uttalte mål om å legge til rette for vekst i oppdrettsnæringen», skriver Salmon Group i et brev som iLaks har fått innsyn i. Brevet er rettet til kommunalminister Jan Tore Sanner (H).
Oljeavhengighet
«Både i næringslivet og blant våre folkevalgte er det bred konsensus om at Norge må omstilles fra avhengigheten til olje og gass. Utviklingen og veksten i den norske oppdrettsnæringen de siste tiårene har gjort næringen til en vesentlig faktor i denne omstillingsinnsatsen.
Utviklingen av oppdrettsnæringen er først og fremst et resultat av den innsats som er nedlagt av næringen selv og har kastet av seg et betydelig antall arbeidsplasser, en leverandørnæring, sterke forsknings- og utviklingsmiljøer og store eksportinntekter. I motsetning til hva Fylkesmannen i Hordaland synes å gi uttrykk for har denne utviklingen ikke funnet sted som følge av, men snarere til tross for de til enhver tid gjeldende rammevilkår. Det er vanskelig å se for seg dynamisk utvikling av en hvilken som helst næring dersom det skulle være kommunenes arealdisponering gjennom det ordinære arbeidet med kommuneplaner som skulle være den avgjørende, styrende faktor.
Under parolen «framtidig utvikling i oppdrettsnæringa må skje gjennom plan, ikkje gjennom dispensasjon» går imidlertid Fylkesmannen i Hordaland reservasjonsløst inn for at flytting og utviding av oppdrettsanlegg kun skal skje gjennom endring i kommuneplan eller ved ny reguleringsplan. Standpunktet er hovedsakelig begrunnet med at endringer gjennom dispensasjoner verken sikrer forsvarlig avklaring av arealdisponering eller sikrer hensynet til øvrige offentlige- og private interesser.»
Prinsipielt
Salmon Group mener det er svært problematisk at Fylkesmannen lanserer en egenutviklet politikk som søker å stenge for behandlingsmåter som det er full adgang til å benytte under gjeldende lovverk.
«Det er også vanskelig å se at det er sammenheng mellom den begrunnelse Fylkesmannen gir og den praksis det tas til orde for.
Formålet med dispensasjonsadgangen er nettopp at myndighetene i det enkelte tilfellet skal vurdere hvorvidt en dispensasjon gir en bedre løsning enn planen det dispenseres fra. Når Fylkesmannen tar til orde for at oppdrettsnæringen på prinsipielt grunnlag ikke skal gis tilgang til individuell vurdering etter dispensasjonsreglene, er dette i strid med planlovens system og grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper.
Fylkesmannens standpunkt bygger på en forutsetning om at bruk av dispensasjoner «(…) vil undergrave kommuneplanane som styringsverktøy for arealutviklinga i kommunane, og (…) skape presedens for liknande sakar i fremtida».
Tvert om er imidlertid dispensasjonsadgangen en helt nødvendig forutsetning for at ordningen med kommuneplaner skal være praktisk gjennomførbar. Det ville være umulig for en kommune å ta høyde for alle nåværende og fremtidige variabler i en kommuneplan som gjerne utarbeides med et tidsperspektiv på 10-15 år.»
Teknologiske krav
I brevet peker Salmon Group videre på at næringen stilles stadig overfor nye teknologiske krav og behov som nødvendiggjør modernisering av eksisterende anlegg.
«Overgang fra stålanlegg til rammefortøyning er et eksempel på tiltak som medfører behov for utvidelse, ofte på allerede etablerte akvakulturområder hvor kommunene har god kunnskap om konsekvensene av driften. Slik modernisering ivaretar også andre allmenne hensyn, som reduksjon av rømningsfare. I tillegg kommer fordeler ved at belastningen på lokaliteten blir spredt over et større areal.
Det er altså ikke tale om å undergrave kommuneplanen, men snarere å benytte seg av verktøy lovgiver har gitt kommunen for å sikre dynamikk i arealdisponeringen der en overvekt av hensyn i det enkelte tilfellet tilsier at dette er nødvendig.
Videre forutsetter dispensasjonsvedtak at det i den enkelte saken både er på det rene at tiltaket det søkes dispensasjon for ikke undergraver de bærende hensyn bak regelen det søkes dispensasjon fra, og at fordelene ved å gi dispensasjon klart overstiger ulempene. Det er altså først og fremst omstendighetene i den enkelte sak som er av relevans, med tilhørende liten grunn til å frykte uønskede presedensvirkninger.
Fylkesmannen synes ellers å forutsette at endring av arealavsetning til oppdrettsvirksomhet gjennom dispensasjonsvedtak ikke gir mulighet for noen bred vurdering av konkurrerende interesser eller av kommunens samlede arealpolitikk.
Stille vilkår
Kommunen har imidlertid adgang til både å kreve konsekvensutredninger og å stille vilkår, og det er anledning til å vektlegge hensynet til en helhetlig arealpolitikk ved behandlingen av dispensasjonssøknader. Fylkesmannen uttrykker således en manglende tillit både til gjeldende regelverk og til kommunenes evner til å ivareta egne arealinteresser. Her ligger muligens også sakens kjerne.»
Salmon Group skriver videre at den argumentasjon Fylkesmannen fremfører for å støtte opp om sitt nyervervede, prinsipielle standpunkt til dispensasjonssaker er allerede ivaretatt i gjeldende dispensasjonsregler.
«Vi oppfatter at den reelle begrunnelsen for Fylkesmannens politiske utspill er tvil om, eller uenighet i, hvorvidt det i enkeltsaker er påvist at en dispensasjon vil bringe med seg klart større fordeler enn ulemper. At konsekvensutredninger i enkeltsaker ikke er gode nok eller at kommunen burde ha stilt vilkår kan være gode argumenter mot at en konkret dispensasjonssøknad innvilges. Noe argument for prinsipielt å blokkere for dispensasjon som behandlingsform for søknader fra oppdrettsnæringen i alminnelighet er det imidlertid ikke.
Realiteten er at videre vekst og utvikling i næringen bare kan finne sted dersom de enkelte involverte forvaltningsorganer også er sine egne rammebetingelser bevisst. Når Fylkesmannen tar til orde for en politikk i strid både med gjeldende lovverk og regjeringens egen politikk, svikter denne forutsetningen. Fylkesmannen i Hordaland er selvsagt velkommen til å ha meninger om hvordan lovgivningen skal se ut i fremtiden. Slike standpunkter bør imidlertid rettes mot vår folkevalgte, lovgivende forsamling og ikke forfektes og praktiseres overfor oppdrettsnæringen, andre næringer eller privatpersoner.
I strid
I mangel av et snarlig dementi fra Fylkesmannen i Hordaland må vi imidlertid regne med at enhver dispensasjonssøknad vil bli bestridt allerede i høringsrunden – ikke ut fra forholdene ved den enkelte søknad slik loven forutsetter, men ut fra en prinsipiell innstilling som baserer seg på et sviktende grunnlag. Dersom den aktuelle kommunen mot formodning fatter vedtak i strid med Fylkesmannens høringsuttalelse, vil Fylkesmannen på prinsipielt grunnlag påklage vedtaket. Fylkesmannen har i meddelelsen sørget for å fremheve denne forventningen hos kommunene og næringen ved å henvise til konkrete saker der politikken allerede har blitt satt ut i livet.»
Dette mener Salmon Group vil være i konflikt med Solberg-regjeringens politikk.
«Ut over at dette vil være rettsstridig og i dårlig harmoni med regjeringens politikk, vil de gjentatte runder med saks- og klagebehandling bli kostbart både for næringen og forvaltningen. Det er ikke minst grunn til å stille spørsmålstegn ved hvorvidt Fylkesmannens prinsipielle, politiske standpunkt er uheldig med hensyn embetets habilitet i saker som angår oppdrettsnæringen.
På vegne av næringen føler vi det er nødvendig å gå til det uvanlige skritt å anmode Statsråden og departementet om å treffe slike tiltak som departementet måtte finne hensiktsmessig for å sikre at enhver søknad om dispensasjon alltid skal undergis individuell behandling enten Fylkesmannen opptrer som hørings- eller klageinstans», heter det videre i brevet.
