– Innenfor sjømatnæringa er alt av rammevilkår satt på spill. Og det ble satt på spill samtidig. Det er nesten godt gjort.
Ordene kommer fra Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge, på organisasjonens høstmøte for havbruk i vest.
Grunnrenteskatten er så klart et tema, også i dag. Ystmark illustrerer:
– Når lakseskatten blir mer omtalt enn Norges største fotballspillere, er det et symbol for en ny form for skattepolitikk som skaper uforutsigbarhet og svekker investeringstakten – og som har ført til at mange flytter ut av landet. Summen av det gjør at lakseskatten dras såpass mye frem.
Tør ikke investere
– Godt inn i november har vi fortsatt ikke avklart hvem som skal sitte i et normprisråd. Vi vet heller ikke hvordan inntekt og totalskatt skal beregnes, sier Ystmark fra scenen.
Sjømat Norge har stått seg på å være ærlige om konsekvensene av grunnrenteskatten, og hvorfor de mener den ikke er tilpasset næringslivet, mener han.
– Innenfor sjømatnæringa er alt av rammevilkår satt på spill. Og det ble satt på spill samtidig. Det er nesten godt gjort, sier Ystmark om den mye omtalte skatten.
– Vi trenger gode, trygge, forutsigbare rammevilkår. Slik skattesystemene rigges nå, er det ingen som tør å investere.
– Havbruk er en fremtidsnæring som skal ha vekst og utvikling. Vi må se på muligheter for fleksible konverteringsordninger. Det vil bli viktig for næringen på Vestlandet, sier Ystmark.– Jeg har en tydelig forventning om at Vedum nå snarest skal si at det ikke blir noe normprisråd, vedtatt eller fastsatt, i 2024. At man ikke begynner å rote midt i skatteåret. Alt annet vil være dypt uforsvarlig av finansministeren.
Når det gjelder næringens ansvar, sier Ystmark:
– Man må få til en bedre driftsstruktur som bidrar til å redusere smittepress og risiko, får ned dødeligheten – og klarer å rigge lokalitetssamarbeid slik at det er god nok avstand mellom lokaliteten. Det er blant det som blir viktig fremover.
Helsvart media
Avslutningsvis retter Ystmark kritikk mot norske medier.
– Tilstanden for havbruksnæringen er ikke helsvart, som man kan få inntrykk av i media. Tvert om er det mye som er bra, sier han.
– Dødeligheten har ikke blitt mye verre her og nå, men vi har hatt enkelthendelser som blir store i media.
Ystmark opplever at det har vært en negativ utvikling i media, drevet av profittjag og klikk-tørste.
– Det har vært en negativ utvikling i hvordan media opptrer. Vi må tørre å ta diskusjonen om mediehåndteringen.
Som eksempel trekker han frem artiklene i Dagens Næringsliv om forurensing i norske fjorder, forårsaket av settefiskanlegg. Representanter for Sjømat Norge har flere ganger gått ut mot det de mener er en unyansert fremstilling.
Krister Hoaas, regionsjef i vest i Sjømat Norge, er blant dem som har kritisert DNs dekning av utslipp til fjorder fra settefiskanlegg. Foto: skjermdump/Facebook– DN valgte seg ut de minste, eldste settefiskanleggene, som har utslippskrav fra en annen tid. Det var relativt små utslipp, og relativt lite påvirkning på nærmiljøet. De tok nærbilder som skapte et dramatisk bilde, som egentlig ikke samsvarer med realitetene. Forskningsinstitusjonenes uttalelser viser at DNs saker nesten er «nada», sier Ystmark.
– Det er noe galt med en redaksjonsledelse når man måler på klikk fordi det er det som genererer inntekter. Også mediebransjen kan bli preget av for mye profittjag, sier han om mediebransjen.
